Må jeg møte personlig til rettsmekling?

Det loven krever

Rettsmekling er et møte utenfor selve rettsmøtet der en upartisk mekler hjelper partene med å finne en løsning. Reglene står i tvisteloven § 8-5. Annet ledd sier at partene skal møte selv og kan ha med prosessfullmektig. Ordet «skal» betyr at du som utgangspunkt må være til stede personlig, ikke bare la en annen snakke for deg.

Begrunnelsen er hva meklingen skal oppnå. Mekleren skal klarlegge partenes interesser og søke en minnelig løsning. Det er vanskelig når den som kan si ja til et forlik, ikke sitter i rommet. Å ha med en fullmektig er likevel greit. Fullmektigen kan hjelpe deg å tenke gjennom forslag og vurdere hva som er et rimelig tilbud.

Protokollen fra meklingen skal angi om partene møter personlig, og eventuelt hvem som møter for dem (§ 8-5 femte ledd). Loven regner altså med at det kan skje at noen møter for en part. Likevel gir bestemmelsen deg ikke noen rett til å sende en annen. Si fra på forhånd og spør.

Hva som skjer hvis du ikke kan møte

Bestemmelsen sier ingenting om hva som skjer med en part som ikke kommer. Det er heller ingen regel om at saken avgjøres uten deg, slik som ved fraværsdom. Rettsmekling kommer på toppen av saken og er ikke selve avgjørelsen av den. Retten beslutter rettsmekling når den finner at saken egner seg, og legger vekt på partenes holdning og på om meklingen kan føre til forlik eller en forenkling av saken (§ 8-3). Tar en part ikke del, er det derfor lite sannsynlig at meklingen fører noe sted.

Er du forhindret, for eksempel av sykdom eller arbeid, bør du forklare det til retten og be om ny tid i god tid før møtet. Det er en bedre vei enn å utebli uten beskjed. Hvordan retten svarer, avhenger av saken, og loven gir ikke deg en rett til utsettelse.

Hvordan et møte foregår

Mekleren bestemmer framgangsmåten sammen med partene. Det kan holdes møter med partene samlet eller hver for seg (§ 8-5 første ledd). Du trenger altså ikke sitte ansikt til ansikt med motparten hele tiden. Mekleren skal være upartisk, men kan peke på forslag til løsning og drøfte styrker og svakheter i hver parts argumenter (§ 8-5 tredje ledd). Det kan være nyttig å høre en nøytral vurdering av saken din før du bestemmer deg.

Bevis føres bare hvis partene og den som skal forklare seg, samtykker (§ 8-5 fjerde ledd). Partene kan verken i samme eller annen sak forklare seg om det som kom fram under meklingen. Unntaket er konkrete bevis som ikke er kommet fram på annen måte, og forliksforslag som er protokollert (§ 8-6). Mekleren og andre har taushetsplikt.

Kommer dere til enighet, inngås forliket som rettsforlik. Det føres inn i protokollen (§ 8-5 sjette ledd). Hva et rettsforlik betyr, er forklart i artikkelen om rettsforlik. Blir det ikke enighet, fortsetter saken i retten, og en dommer som har vært mekler, kan bare delta videre hvis partene ber om det (§ 8-7).

Når det blir rettsmekling, og hvem som leder den

Retten skal på ethvert trinn vurdere om en tvist kan løses i minnelighet, og rettsmekling kan brukes i stedet for eller i tillegg til vanlig mekling i rettsmøte (§ 8-1 og § 8-3). Du blir innkalt etter at retten har besluttet det.

Mekler kan være saksforberedende dommer, en annen dommer ved domstolen eller en person fra domstolens utvalg av rettsmeklere. Med partenes samtykke kan retten oppnevne en mekler utenfor utvalget (§ 8-4). En mekler som ikke er dommer, får godtgjøring fastsatt av retten. Mekleren må oppfylle de samme kravene til habilitet som en dommer, så kjenner du mekleren eller har en grunn til å tvile på upartiskheten, kan du ta det opp med retten.

Kort oppsummert

• Du skal møte selv til rettsmekling og kan ha med prosessfullmektig. Det står i tvisteloven § 8-5 annet ledd.
• Loven gir ikke rett til å la en annen møte i ditt sted.
• Er du forhindret, bør du si fra til retten tidlig og be om ny tid.
• Partene kan som hovedregel ikke forklare seg om det som kom fram i meklingen, hverken i samme eller en annen sak.
• Blir dere enige, inngås et rettsforlik. Ellers fortsetter saken i retten.