Rettsmekling i arvesaker – hvorfor de fleste forliker der
«Rettsmekling arv» er søket som treffer godt på det Oda lurer på før hun møter broren sin til mekling neste uke, etter en langvarig strid om hvem som skal overta foreldrenes leilighet. Rettsmekling er en frivillig og konfidensiell prosess i tingretten der en dommer opptrer som mekler og hjelper partene med å finne en løsning, i stedet for at retten avsier en dom. Oda gruer seg til å sitte i samme rom som broren igjen. De fleste arvesaker som havner i mekling, ender faktisk med forlik der, ikke med at saken går videre til vanlig hovedforhandling.
Mekleren er en dommer, men opptrer ikke som en dommer i mekling. Ingen kjennelse blir avsagt der og da, og alt som blir sagt i møtet er fortrolig, slik at det ikke kan brukes mot noen av partene senere dersom saken likevel skulle gå videre til en vanlig rettssak. Det gjør at partene kan snakke friere enn de ellers ville turt, uten frykt for at et forslag om å gi seg litt blir tolket som en innrømmelse av at de tok feil fra start.
Slik foregår selve møtet
Møtet starter som regel i plenum, der begge parter og eventuelt deres advokater møter mekleren sammen og legger fram sitt syn på saken kort. Deretter går mekleren ofte over til å snakke med partene hver for seg, i egne rom, og pendler mellom dem med forslag og spørsmål. Det gir Oda og broren mulighet til å si ting til mekleren de kanskje ikke ville sagt rett ut til hverandre, som hva de egentlig kan tenke seg å gi slipp på for å bli ferdige.
Et typisk meklingsmøte varer en halv til en hel dag, avhengig av hvor fastlåst konflikten er og hvor mange spørsmål som må avklares før noen løsning er innenfor rekkevidde.
Løsninger loven aldri ville gitt dere
Det som gjør mekling verdifullt utover å spare penger, er at partene kan avtale ting en dom aldri ville kommet fram til. Retten kan bare avgjøre det konkrete spørsmålet som er reist, etter loven som gjelder. I mekling kan Oda og broren i stedet lage en helt egen løsning, for eksempel at hun overtar leiligheten mot at han får mer av innboet og noe kontanter i tillegg, kombinert med en avtale om at han beholder farens gamle båt uten at den regnes inn i oppgjøret i det hele tatt.
Slike løsninger tar hensyn til hva som faktisk betyr noe for hver av dem, ikke bare hva som er matematisk likt fordelt på papiret. Det er nettopp derfor så mange familier opplever mekling som mer tilfredsstillende enn en dom, selv når resultatet i kroner ikke er så veldig forskjellig fra det retten trolig ville landet på, slik det ofte er i tvister om hvem som skal overta hytta til takst eller markedspris.
Et bindende forlik når dere er enige
Blir Oda og broren enige, skrives det ned som et rettsforlik, og det har samme rettsvirkning som en dom. Det betyr at avtalen kan tvangsfullbyrdes hvis en av dem senere ikke overholder den, uten at saken må startes på nytt fra bunnen. Denne bindende kraften er noe av grunnen til at forlik i mekling tas like alvorlig som en dom, selv om innholdet er formet av partene selv og ikke av en domstol som har veid bevis opp mot loven.
Når mekling ikke er riktig vei akkurat nå
Mekling forutsetter at begge parter faktisk vil finne en løsning, ikke bare vinne prinsipielt. Er det fortsatt uavklart hva boet består av, for eksempel fordi noen mistenker at penger er tatt ut av kontoer før dødsfallet uten at dette er kartlagt, bør den slags fakta helst være avklart før dere setter dere ned for å forhandle om fordelingen. Å mekle om en fordeling basert på feil eller ufullstendige tall, gir sjelden en holdbar løsning i lengden.
Oda bør derfor spørre seg om hun har all informasjonen hun trenger før møtet, eller om det først bør sendes et krav om innsyn i regnskap eller kontoutskrifter. Mangler slik informasjon fortsatt når møtet holdes, kan hun be om at mekleren setter av tid til nettopp det spørsmålet før dere går videre til selve fordelingen. Fører ikke mekling fram i det hele tatt, er en skiftetvist for tingretten neste steg.
Hva det koster å møte til mekling
Selve meklingsmøtet i tingretten koster i utgangspunktet mindre enn en fullstendig hovedforhandling, siden det tar kortere tid og sjelden krever sakkyndige vitner. Har dere egne advokater med dere, løper timeprisen som normalt mens møtet pågår, men den totale regningen blir som regel en brøkdel av det en flerdagers rettssak ville kostet. Før Oda møter til mekling, bør hun ha satt seg inn i hva en fullstendig arvetvist kan koste dersom mekling ikke fører fram, slik at hun har et realistisk bilde av alternativet å ta med seg inn i forhandlingsrommet.
Det lønner seg også å ha regnet ut på forhånd hva som faktisk er verdt å kjempe for, og hvor grensen går for hva hun kan gi seg på uten å angre etterpå. Går man inn i mekling uten noen tanke om hva man kan akseptere, er det lett å enten gi bort for mye i stresset, eller å sitte fast i prinsipper som koster mer i advokathonorar enn de er verdt.
Kort oppsummert
- Rettsmekling i arvesaker er frivillig og konfidensiell, og gjennomføres av en dommer som opptrer som mekler.
- De fleste saker som havner i mekling, ender med forlik der, ikke med at saken går videre til dom.
- Partene kan avtale løsninger retten aldri kunne gitt, tilpasset det som faktisk betyr noe for hver av dem.
- Et forlik fra mekling har samme rettsvirkning som en dom og kan tvangsfullbyrdes ved brudd.
- Regn ut på forhånd hva du kan akseptere, og hva alternativet koster, før du møter til mekling.