Menneskerettighetene i norsk rett: slik bruker du dem i en sak

Hvilke konvensjoner som gjelder som norsk lov

Menneskerettsloven § 1 sier at lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Paragraf 2 gjør dette ved å si at en rekke konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge. Listen i lovteksten er:

• Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) fra 1950 med nærmere angitte tilleggsprotokoller
• FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
• FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, med to valgfrie protokoller
• FN-konvensjonen om barnets rettigheter, med to valgfrie protokoller
• FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner, med tilleggsprotokoll
• FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Gå til menneskerettsloven for å se den fullstendige lista med datoer og protokoller. Lista kan bli endret, og loven er senest endret med virkning fra 1. januar 2026.

Hva «går foran» betyr

Det er § 3 som gir menneskerettighetene sitt tyngdepunkt. Den sier at bestemmelsene i konvensjonene og protokollene som er nevnt i § 2, ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning. En vanlig norsk lov kan altså ikke overstyre EMK. Hvis en lov, forskrift eller beslutning kommer i strid med en konvensjonsbestemmelse som gjelder som norsk lov, skal konvensjonen i utgangspunktet gå foran.

Det betyr ikke at alle konvensjonsbestemmelser kan brukes i enhver sak. Mange bestemmelser er skrevet i generelle vendinger, og domstolene må tolke dem og avveie dem mot hverandre. Konvensjonsbestemmelser om for eksempel privatliv eller forskjellsbehandling må avveies mot andre hensyn, og rettigheten kan ofte begrenses når det har et lovlig formål og er nødvendig. Hvor langt en rettighet rekker, avhenger av ordlyden, av hva domstolen i Strasbourg har sagt om bestemmelsen, og av omstendighetene i saken din.

Grunnloven: § 92, § 89 og § 98

Grunnloven er det øverste nivået i den norske rettsorden, og tre bestemmelser er særlig relevante når du skal bruke menneskerettighetene.

Paragraf 92 sier at statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det er en plikt som ligger på alle statens myndigheter, fra Stortinget til forvaltningen.

Paragraf 89 gir domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse. Paragrafen sier også at domstolene skal prøve om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet. Det er derfor du kan gå til domstolen når et vedtak fra for eksempel kommunen eller en etat griper inn i dine rettigheter.

Paragraf 98 sier at alle er like for loven, og at intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Den er et grunnlag i saker om forskjellsbehandling, ved siden av diskrimineringslovgivningen. Hvordan menneskerettigheter og Grunnloven spiller sammen i en konkret sak, kan du se et eksempel på i Grunnloven og EMK i tomtefestesaker.

Slik bruker du rettighetene i en sak

Menneskerettighetene er ikke et eget søksmål som reises isolert. De er rettsregler på linje med andre lover, og du bruker dem på samme måte: som argument for hvorfor et vedtak, en dom eller en lovanvendelse er feil. Det gjelder både når du er part i en sivil sak, når du er siktet i en straffesak, og når du klager på et forvaltningsvedtak. Retten er forpliktet til å anvende reglene, men den kan ikke gjette hva du mener, så argumentet må komme fram. De brukes som rettsregler i en konkret sak. I praksis gjør du dette:

1. Finn ut hva saken din egentlig handler om. Er det et vedtak fra en myndighet, en straffesak, en sivil tvist eller en diskrimineringssak?
2. Finn ut hvilken rettighet som er berørt: retten til rettferdig rettergang, retten til privatliv, ytringsfrihet, forbud mot diskriminering, eller noe annet.
3. Påberop rettigheten tydelig i prosessen, enten overfor forvaltningen når du klager, eller overfor domstolen i stevning, tilsvar eller anke. Uten at rettighetene gjøres gjeldende, er det ikke sikkert at retten tar dem opp.
4. Vis hvordan inngrepet er i strid med rettighetens innhold. Du må gjerne vise til Grunnloven og menneskerettsloven samtidig.

Arbeid gjennom de vanlige rettsmidlene først. Ankeadgangen er begrenset: anke til Høyesterett over dommer krever samtykke fra ankeutvalget (tvisteloven § 30-4 og straffeprosessloven § 323), og samtykke gis bare når saken har betydning utenfor den foreliggende sak eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett.

Menneskerettighetene og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Loven er norsk, og den brukes først i de fleste saker om forskjellsbehandling. Grunnloven § 98 og konvensjonene i menneskerettsloven § 2 danner bakgrunnen, og kan nevnes ved siden av. Kvinnekonvensjonen og konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne står uttrykkelig i listen i menneskerettsloven § 2, og kan være relevante i saker om kjønn eller funksjonsnedsettelse. Barnets rettigheter er dekket av barnekonvensjonen, som er på samme liste. Les mer om likestillings- og diskrimineringsloven og om forskjellen på nemnda og domstolen.

Hvis Norge har brutt en konvensjon

En avgjørelse fra en internasjonal domstol i sak mot Norge får betydning i norsk rett. I straffesaker kan gjenåpning til gunst for siktede kreves når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har funnet at avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse (straffeprosessloven § 391). Les mer i gjenopptakelse av straffesak.

For sivile saker finnes egne regler om gjenåpning i tvisteloven kapittel 31. Her må du sjekke den gjeldende lovteksten for vilkårene.

Kort oppsummert

• Menneskerettsloven § 2 gir EMK og flere FN-konvensjoner status som norsk lov.
• Etter § 3 går konvensjonene foran annen lovgivning ved motstrid.
• Grunnloven § 92 forplikter statens myndigheter, § 89 gir domstolene prøvingsrett, og § 98 forbyr usaklig forskjellsbehandling.
• Menneskerettighetene bruker du ved å påberope dem i en konkret sak, for forvaltningen og domstolene.
• Bruk de norske rettsmidlene først, og ha i mente at anke til Høyesterett krever samtykke.