Løper forsinkelsesrenten videre etter dommen?
Ja, forsinkelsesrenten løper som hovedregel videre etter dommen, til kravet er betalt, med mindre dommen sier noe annet. Renten løper etter forsinkelsesrenteloven § 2 fra forfallsdagen, eller fra 30 dager etter skriftlig påkrav hvis forfallsdag ikke er fastsatt. Det er dommen som avgjør hva som kan tvangsinndrives, så les domsslutningen nøye. Satsen fastsettes av departementet hvert halvår.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: renten løper til du har betalt
Forsinkelsesrente er renten du må betale når et krav ikke betales i tide. Den er regulert i forsinkelsesrenteloven. Etter § 2 kan kreditoren kreve rente når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdagen når den er fastsatt på forhånd, og ellers fra 30 dager etter at kreditoren har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.
Loven sier ikke at renten stopper når kreditoren går til retten og får dom. Rentekravet er knyttet til at kravet ikke er betalt, og det består til du har betalt. En dom fastslår at kravet finnes, og gir kreditoren tvangsgrunnlag. Den setter ikke en strek for renteløpet.
Satsen er ikke den samme hele tiden. Etter § 3 fastsetter departementet forsinkelsesrenten hvert halvår, og endringen gjelder også for krav der kreditoren allerede har rett til rente. For skyldnere som er forbrukere, kan departementet fastsette en lavere sats. Gjeldende sats finner du i omtalen av forsinkelsesrenten.
Det dommen sier, går foran
Du må likevel lese dommen. Det som kan tvangsinndrives, er det tvangsgrunnlaget gir rett til. Domsslutningen sier gjerne at du skal betale en hovedstol «med forsinkelsesrente fra» en bestemt dato «til betaling skjer». Da er løpet slått fast, og renten fortsetter etter dommen.
Dommen kan også gjøre noe annet. Retten kan ha tilkjent rente fra en senere dato enn forfallsdagen, eller satt en annen sats, eller avslått rentekravet helt. Da er det dommens ordlyd som gjelder, ikke hovedregelen i loven. Hvis kreditoren ber namsfogden om mer enn dommen gir grunnlag for, kan du gjøre innsigelse.
I begjæringen om fullbyrdelse skal kreditoren etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 angi hovedkravet og grunngitte tilleggskrav hver for seg. Rentene skal altså stå som et eget punkt, slik at du kan kontrollere dem.
Slik regner namsfogden renten ved utlegg
Når namsfogden beslutter utleggstrekk, skal namsfogden i namsboken gi en nøyaktig beregning av kravet med sakskostnader og renter fram til utleggsdagen, og nøyaktige opplysninger om hvordan renten regnes fra utleggsdagen. Det står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20. Renten fortsetter altså å løpe også mens trekket pågår.
Dette gjør at et trekk kan ta lenger tid enn du først regnet med. Renter som har påløpt, må dekkes sammen med hovedstolen, og det kan gjøre at gjelden går saktere ned enn du regner med.
Camilla ble dømt til å betale 60 000 kroner «med forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer». Dommen ble avsagt 15. mars. Hun betalte først 15. november. For de åtte månedene etter dommen løp det renter på 60 000 kroner, og de må betales i tillegg til hovedstolen. Namsfogden tar dem med i beregningen hvis kreditoren krever dem. Anta, bare som regneeksempel, at årsrenten er 12 prosent. Da blir renten etter dommen 60 000 × 0,12 × 8/12 = 4 800 kroner. Den faktiske satsen varierer fra halvår til halvår, så beløpet i virkeligheten blir et annet. Hadde dommen sagt at renten bare løper fram til dommen, hadde det vært en annen sak.
Hvis du er forbruker
Er du skyldner i egenskap av forbruker, har loven en tilleggsregel. Etter § 4 kan kreditoren i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn de erstatningsbeløpene som kan kreves etter inkassoloven §§ 17 til 20. Reglene i §§ 2 til 4 kan heller ikke fravikes ved avtale til skade for deg. Krever kreditoren et eget gebyr for hver purring i tillegg til renten, er det altså i utgangspunktet ikke tillatt overfor deg som forbruker.
Hva du kan gjøre for å stoppe rentene
Renten stopper når kravet er betalt. Den kortere veien er derfor å betale hele beløpet så raskt du kan. Kan du ikke betale alt, kan du betale en del og avtale resten. Da blir beløpet renten regnes av, mindre.
Har du pengene klare, lønner det seg å betale før trekk eller utlegg starter, siden renten ellers fortsetter å løpe mens saken pågår. Be kreditoren om en skriftlig sluttoppgjørsberegning med renter fram til en fast betalingsdato, så du vet nøyaktig hvor mye du skal betale. Sakskostnader ved fullbyrdelsen kan komme i tillegg etter § 3-1, så be om en opplisting av alt kreditoren krever.
En avtale med kreditoren om å betale ned over tid kan gi andre vilkår for renten, men det er opp til kreditoren å godta det. Uten en slik avtale løper renten etter lovens regler, også om du betaler regelmessig.
Mener du at kreditoren krever mer rente enn dommen gir grunnlag for, kan du si fra til namsfogden, som må forholde seg til dommens ordlyd.
Kort oppsummert
- Forsinkelsesrenten løper som hovedregel til kravet er betalt, også etter dommen, med mindre dommen sier noe annet.
- Renten regnes fra forfallsdagen, eller fra 30 dager etter skriftlig påkrav hvis forfall ikke er fastsatt.
- Domsslutningen avgjør hva som kan tvangsinndrives. Les den nøye.
- Satsen fastsettes av departementet hvert halvår.
- Ved utlegg beregner namsfogden renter fram til utleggsdagen og angir hvordan de regnes videre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.