§ 7-20. Beslutning om utleggstrekk og underretning

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 7-20. Beslutning og underretning om utleggstrekk

En beslutning om at et krav skal dekkes ved utleggstrekk, skjer ved at det etableres utleggstrekk for kravet, eller, dersom det allerede foreligger utleggstrekk mot saksøkte, ved at kravet meldes inn i trekket, jf. dekningsloven § 2-8.
En beslutning om utleggstrekk føres inn i namsboken. Namsfogden skal i namsboken gi en nøyaktig beregning av saksøkerens krav med sakskostnader og renter fram til utleggsdagen og nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra utleggsdagen. Kravets prioritet etter dekningsloven § 2-8 skal fastsettes og angis i namsboken. Størrelsen av krav som i prioritetsrekken ligger foran eller likt med saksøkers krav, skal også angis. Saksøkeren skal gjøres oppmerksom på plikten til å holde Innkrevingsmyndigheten orientert om endringer i kravsforholdet.
Dersom det ikke allerede løper utleggstrekk mot saksøkte, skal namsfogden dessuten i namsboken fastsette trekkets størrelse og angi hvem som er trekkpliktig. Saksøkte skal gjøres oppmerksom på at det vil bli registrert i Løsøreregisteret at utleggstrekk er etablert.
Partene skal gis gjenpart av namsboken. Innkrevingsmyndigheten skal underrettes om trekkbeslutningen.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20
Hva betyr dette?

Utleggstrekk betyr at et beløp trekkes fra lønn eller andre ytelser til saksøkte for å dekke kravet. Paragrafen sier hvordan beslutningen tas og hva som skal skrives ned og meddeles. Trekket kan etableres på to måter. Enten opprettes et nytt trekk for kravet, eller kravet meldes inn i et trekk som allerede løper mot saksøkte. Flere krav kan altså dele samme trekk.

Når flere krav deler ett trekk, avgjør dekningsloven § 2-8 rekkefølgen hvis pengene ikke rekker til. Først kommer krav fra den som har rett til underhold, deretter erstatning for skade voldt ved en straffbar handling, så bøter, så skatt og offentlige avgifter, og til slutt andre krav. Krav i samme gruppe dekkes forholdsmessig, altså etter hvor store de er. Størrelsen regnes ut fra tidspunktet da det ble besluttet trekk for kravet, med renter, gebyrer og kostnader som da var påløpt.

Beslutningen føres inn i namsboken (den offentlige journalen for saken). Namsfogden skal regne ut saksøkerens krav med renter og sakskostnader til dagen utlegget tas, og opplyse hvordan renter løper etter det. Kravets prioritet skal angis, sammen med størrelsen på krav som står foran eller likt. Saksøkeren skal minnes om plikten til å holde Innkrevingsmyndigheten orientert om endringer i kravet.

Løper det ikke trekk mot saksøkte fra før, skal namsfogden også fastsette hvor stort trekket blir og hvem som er trekkpliktig, det vil si hvem som skal trekke og betale inn. Saksøkte skal få vite at etableringen av trekket blir registrert i Løsøreregisteret. Begge parter får kopi av namsboken, og Innkrevingsmyndigheten skal få melding om trekkbeslutningen.

Paragrafen har en parallell i § 7-17, som gjelder utleggspant. Der er det innføringen i namsboken som skaper pantet. § 7-16 hindrer utleggspant i lønn i selve utbetalingen. Etter at trekket er satt i gang, kan det justeres etter § 7-21, og § 7-22 regulerer hva som skjer når saksøkte bytter arbeidsgiver. Klage er mulig så lenge trekket løper, se § 7-24. Er det ingenting å ta utlegg i, avsluttes saken etter § 7-23.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak