Lokale lønnsforhandlinger – kravet ditt og hvem som forhandler

Sentralt oppgjør og lokale lønnsforhandlinger er ikke det samme

Mange blander sammen de store, landsdekkende lønnsoppgjørene med lokale lønnsforhandlinger som skjer inne på den enkelte arbeidsplassen. Det sentrale oppgjøret setter rammer og ofte et generelt tillegg som gjelder alle i bransjen. Den lokale forhandlingen er noe annet: her fordeles en egen pott, eller det forhandles om individuelle tillegg, basert på forhold som er spesifikke for akkurat din bedrift.

Det er i denne lokale runden at kriteriene som ofte omtales som «de fire»: bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter, spiller inn. Ingen av dem handler om hvor hyggelig du er å ha rundt seg. De handler om hva bedriften faktisk har råd til å dele ut, og hvordan den er posisjonert fremover.

Hvorfor det er tillitsvalgt, og ikke deg selv, som forhandler

Systemet er bygget rundt at tillitsvalgt representerer alle organiserte ansatte samlet overfor ledelsen, ikke den enkelte alene. Det gir tyngde bak kravene, siden ledelsen står overfor én motpart med samlet mandat i stedet for en rekke enkeltpersoner med hvert sitt ønske. Det betyr også at du som enkeltperson normalt ikke sitter i selve forhandlingsrommet, selv om ditt eget lønnskrav er en del av det som til slutt forhandles frem.

Det du kan gjøre, er å sørge for at tillitsvalgt kjenner argumentene dine godt før forhandlingen. Har du tatt på deg nytt ansvar, fullført relevant videreutdanning, eller ligger lønnen din tydelig under det tilsvarende stillinger har andre steder, er dette akkurat den typen informasjon tillitsvalgt trenger for å prioritere riktig i en forhandling der potten sjelden strekker til alt og alle.

Anja lærte forskjellen da hun spurte sjefen direkte

Anja begynte i ny jobb hos en produksjonsbedrift med tariffavtale, og etter ni måneder følte hun at lønnen hennes ikke reflekterte ansvaret hun hadde fått underveis. Hun gikk rett til avdelingslederen og ba om en lønnssamtale, slik hun var vant til fra forrige arbeidsplass uten tariffavtale.

Avdelingslederen forklarte, litt overrasket over spørsmålet, at individuelle lønnssamtaler ikke var slik det fungerte der. Lønnstillegg ble forhandlet samlet mellom ledelsen og tillitsvalgt en gang i året, og Anjas beste vei fremover var å ta kontakt med tillitsvalgt før neste runde og legge frem sakene sine der. Anja fulgte rådet, skrev ned konkrete eksempler på nye oppgaver hun hadde overtatt, og leverte det til tillitsvalgt i god tid før forhandlingen startet.

Da forhandlingen var over, hadde Anja fått et tillegg som lå over gjennomsnittet for avdelingen, nettopp fordi tillitsvalgt hadde konkrete eksempler å vise til, ikke bare et generelt ønske om mer lønn. Hadde hun ventet med å si noe til forhandlingen allerede var i gang, hadde argumentene hennes aldri kommet med i vurderingen.

Et halvt år senere fikk Anja selv oppleve den andre siden av systemet. En kollega spurte henne direkte hvorfor tillegget varierte fra person til person når alle jobbet i samme avdeling, og Anja måtte innrømme at hun ikke visste nøyaktig hvilke kriterier som lå bak fordelingen mellom kollegene. Hun tok det opp med tillitsvalgt, som forklarte at fordelingen internt var basert på en helhetsvurdering av ansvar og innsats, ikke ansiennitet alene. Det var ikke Anja fornøyd med som svar, men det ga henne i det minste en forklaring hun kunne bringe videre til kollegaen sin.

Hva som skjer hvis du mener fordelingen internt er urettferdig

Er du uenig i hvordan potten ble fordelt mellom deg og kollegene, er veien videre å ta det opp med tillitsvalgt, ikke med ledelsen direkte. Tillitsvalgt har ofte mer detaljert innsikt i hvilke vurderinger som lå til grunn for hver enkelt, selv om ikke alle detaljer nødvendigvis blir delt åpent av hensyn til kollegene det gjelder. Har du en konkret grunn til at du mener vurderingen var feil, gi tillitsvalgt anledning til å ta det opp igjen ved neste korsvei, i stedet for å la misnøyen bygge seg opp uten at noen får sjansen til å svare på den.

Hva du gjør hvis du ikke er organisert

Er du uorganisert på en arbeidsplass med tariffavtale, har du normalt ikke en representant som fremmer ditt spesifikke krav i den lokale forhandlingen. Noen bedrifter velger likevel å gi det samme generelle tillegget til alle ansatte uansett medlemskap, mens andre lar det være en fordel forbeholdt de organiserte. Praksis varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, og det er verdt å undersøke hvordan din egen bedrift håndterer det, før du bestemmer deg for om medlemskap er noe for deg. Les mer om hva som skjer dersom arbeidsgiver gir lønnstillegg bare til uorganiserte, for spørsmålet har også en side som kan være ulovlig. Er lønnsnivået ditt regulert av en allmenngjort tariffavtale, gjelder dessuten en minstesats uavhengig av om noen forhandler for deg lokalt.

Kort oppsummert

• I lokale lønnsforhandlinger forhandler tillitsvalgt lønnspotten samlet med ledelsen, ikke den enkelte ansatte alene.
• Kriteriene som ofte brukes handler om bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter, ikke personlige forhold.
• Lever konkrete argumenter til tillitsvalgt god tid før forhandlingen, ikke etter at den allerede er avsluttet.
• Uorganiserte har ingen selvstendig forhandlingsrett i den lokale runden, men kan likevel omfattes hvis bedriften praktiserer likebehandling.
• Får du null i en runde du mener du fortjente mer, er tillitsvalgt fortsatt riktig adressat for neste forsøk, ikke ledelsen direkte.