Likestillings- og diskrimineringsombudet: slik kan ombudet hjelpe
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om diskrimineringsreglene, og diskrimineringsombudsloven § 5 sier at enhver kan henvende seg, også i enkeltsaker. Ombudet avgjør ikke om du er diskriminert. Det gjør Diskrimineringsnemnda, som er et eget organ. Ombudet kan også bringe saker inn for nemnda og følger opp arbeidsgivernes plikt til å arbeide for likestilling.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva ombudet er
Likestillings- og diskrimineringsombudet, ofte kalt LDO eller bare ombudet, er et uavhengig forvaltningsorgan. Det er administrativt underordnet Kongen og departementet, men verken Kongen eller departementet kan instruere ombudet i dets faglige virksomhet (diskrimineringsombudsloven § 4). Ombudet utnevnes av Kongen i statsråd for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning.
Ombudet arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Det skal også arbeide for likebehandling i arbeidslivet uavhengig av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon (§ 5 første ledd).
Veiledning: det ombudet gjør for enkeltpersoner
Loven sier at ombudet skal gi veiledning om reglene det håndhever, og at enhver kan henvende seg for veiledning, også i enkeltsaker (§ 5 andre ledd). Loven stiller ingen vilkår til hvem som kan ta kontakt.
Ifølge ombudets årsrapport for 2025 fikk ombudet 2 487 veiledningshenvendelser det året. De vanligste grunnlagene var nedsatt funksjonsevne (598 henvendelser), etnisitet (442), graviditet og permisjon (271) og kjønn (261). Arbeidslivet sto for 1 373 av henvendelsene, altså rundt 55 prosent, og offentlig forvaltning var nest største område med 307.
Hva en veiledning går ut på, er å forklare reglene og hvordan de passer på situasjonen din, og hvilke veier du kan gå videre. Det er ikke det samme som at ombudet fører saken for deg. Loven sier ingenting om at ombudet representerer deg overfor motparten eller nemnda.
Ombudet og nemnda er to ulike organer
Mange blander sammen ombudet og Diskrimineringsnemnda. De er to ulike organer med hver sin lederstruktur. Nemnda har egen organisering (§ 6) og er et uavhengig forvaltningsorgan, med ledere som skal oppfylle dommerkravene i domstolloven og normalt ha dommererfaring. Det er nemnda som håndhever reglene og treffer vedtak i enkeltsaker, slik § 7 sier.
Ombudet avgjør altså ikke om du er diskriminert, og det kan ikke gi oppreisning. Dette skjer i nemnda eller i domstolene.
Ombudet kan likevel bringe en sak inn for nemnda. Etter § 8 kan en part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse bringe en sak inn for nemnda. Du kan også klage selv, og det koster ikke noe. Hvordan det gjøres, står i Diskriminert på jobben: hvordan klager jeg til nemnda.
Andre oppgaver ombudet har
Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter tre FN-konvensjoner: kvinnekonvensjonen, rasediskrimineringskonvensjonen og konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (§ 5 tredje ledd).
Ombudet følger også opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24, 25, 26 og 26 a, samt rapporteringsplikten om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 3-3 c (§ 5 fjerde ledd). Det betyr at ombudet kan gå gjennom likestillingsredegjørelsene til virksomheter, analysere dem, foreslå forbedringer og gjøre oppfølgingsbesøk. Dette handler om systemet i virksomheter og ikke om enkeltpersoners klager.
Ombudet og nemnda kan begge kreve opplysninger fra offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt, når opplysningene er nødvendige (§ 3).
Camilla ringer ombudet
Camilla har nedsatt hørsel og jobber på et regnskapskontor. Hun har bedt sjefen om tekstet referat fra møtene, men har fått til svar at det blir for tidkrevende. Hun vet ikke om arbeidsgiveren er forpliktet til å gjøre noe, og hun er usikker på hva hun kan kreve.
Hun henvender seg til ombudet. Der får hun forklart hvordan reglene om individuell tilrettelegging virker, hva hun bør skrive til arbeidsgiveren og hvordan hun kan gå videre. Når arbeidsgiveren fortsatt sier nei, bestemmer Camilla seg for å klage til nemnda. Nemnda tar stilling til om det er brudd, og kan pålegge arbeidsgiveren å rette opp. Ombudet har i mellomtiden ikke avgjort noe. Det har gitt henne grunnlaget for å handle selv.
Når du bør ta kontakt med ombudet, og når med nemnda
Ombudet passer når du lurer på hva reglene sier, om din situasjon kan være diskriminering, og hva du kan gjøre.
Nemnda passer når du har bestemt deg for å få saken avgjort. Klagen er gratis, og du trenger ikke hjelp fra noen for å sende den. Har du tenkt på tingretten, finner du forskjellen i Diskrimineringsnemnda eller domstol. Tenk også på at nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake, så vent ikke for lenge.
Vil du vite hvilken dokumentasjon som styrker en klage, se dokumentasjonen nemnda legger vekt på.
Kort oppsummert
- Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning om rettighetene dine, og enhver kan henvende seg, også i enkeltsaker (§ 5).
- Ombudet avgjør ikke enkeltsaker. Det gjør Diskrimineringsnemnda.
- Ombudet kan bringe en sak inn for nemnda, og du kan også klage selv uten kostnad.
- Ombudet fører tilsyn med konvensjonsforpliktelsene og følger opp arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt.
- Bruk ombudet for veiledning før du bestemmer deg, og nemnda når du vil ha saken avgjort.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.