§ 6. Utvidet sammensetning i Høyesterett

Paragrafen avgjør hvem som kan bestemme at Høyesterett skal dømme med flere eller andre dommere enn normalt. Normalen er tre dommere i ankeutvalg og fem dommere ellers, jf. § 5. Hvem som treffer beslutningen, avhenger av hvor langt saken har kommet.

Før saken er fordelt til en forberedende dommer, er det justitiarius (Høyesteretts leder) som avgjør. Etter fordelingen overtar ankeutvalget. Ett unntak gjelder: Skal saken til storkammer eller plenum, er det alltid domstolleder som bestemmer. Storkammer er en utvidet rett med 11 dommere. Plenum er hele retten, med unntak av dommere som er ugilde (inhabile) eller forhindret. Utvalgene behandler saker med tre dommere, avdelingene saker med fem.

Gjelder saken en avdeling med fem dommere, kan domstolleder beslutte en annen sammensetning frem til ankeforhandlingen starter. I skriftlige saker er fristen at partene ennå ikke har levert siste innlegg. Etter det tidspunktet kan to av de fem dommerne selv kreve en større rett. Domstolleder velger da mellom 11 dommere og alle.

Er storkammer valgt, kan justitiarius bestemme plenum i stedet. Han eller hun må gjøre det hvis minst seks dommere krever det. Både vedtaket og kravet må komme før den forsterkede retten har begynt på ankeforhandlingen eller den skriftlige sluttbehandlingen.

Reglene henger tett sammen med § 5, som fastsetter grunnsammensetningen og åpner for storkammer i særlig viktige saker. Blant annet skal det legges vekt på om Høyesterett kan komme til å fravike en tidligere rettsoppfatning, eller om saken gjelder samsvar med Grunnloven. Justitiarius leder ellers rettens forretninger og fordeler oppgavene mellom dommerne, og leder behandlingen i storkammer og plenum når han eller hun deltar.

Eksempel: I en sak for en avdeling på fem dommere ser to av dem at saken reiser et prinsipielt spørsmål. De krever da at avgjørelsen tas av en større rett, og domstolleder velger mellom storkammer og hele retten.