Hvor lenge må jeg ha jobbet i særaldersstilling for å få påslaget?

To krav som er lette å blande sammen

Retten til særalderspåslag har to ulike tall som ofte forveksles. Det ene sier om du i det hele tatt har rett. Det andre sier hvor stort påslaget blir.

Etter statens pensjonskasselov § 26 r må du ha hatt en medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst ti år i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen. Det er adgangsvilkåret. Oppfyller du det ikke, får du ikke påslag.

Størrelsen avhenger av tjenestetiden. Fullt påslag krever 30 års tjenestetid. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes påslaget forholdsmessig.

Ti av de siste femten årene

Femtenårsperioden regnes bakover fra særaldersgrensen, eller fra den dagen du slutter og har rett til å ta ut ytelsen. Du trenger ikke ha vært i stillingen femten år. Ti av dem holder.

Det er stillingens status som teller. Stillingen må være medlemspliktig, altså gi opptjening i pensjonskassen, og den må ha en særaldersgrense. Tid i en stilling uten særaldersgrense teller ikke i de ti årene.

Tid med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon regnes ikke som tid i medlemspliktig stilling. Har du vært delvis eller helt uføretrygdet, kan det derfor gjøre at du får færre år enn du trodde.

Har vilkåret vært oppfylt ved ett uttak, regnes det som oppfylt også ved senere uttak. Vilkåret gjelder heller ikke for deg som har fått tidligpensjon etter kapittel 5 b eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig ordning.

Trettiårskravet for fullt påslag

Kravet på 30 års tjenestetid for fullt påslag er et annet kriterium. Det avgjør hvor mye du får.

Loven bruker ordet tjenestetid. KLP opplyser at det etter 2025 bare er medlemstid i stilling med særaldersgrense som teller for påslaget. Hos Statens pensjonskasse er det loven som gjelder, og hvilken tid som regnes med, kan du få bekreftet der.

Har du 30 år eller mer, får du hele påslaget. Har du for eksempel 21 år, får du 21/30, altså 70 prosent.

Hva som skjer hvis du ikke oppfyller vilkåret

Oppfyller du ikke kravet om ti av de siste femten årene, får du ikke særalderspåslag etter kapittel 5 b. Du mister likevel ikke hele pensjonen din. Påslagspensjonen etter kapittel 5 a, som alle medlemmer født 1963 eller senere tjener opp, påvirkes ikke av om du har særaldersgrense. Du kan ta den ut fra 62 på vanlig måte.

Den som har hatt tid i uførepensjon, bør sjekke hvordan den tiden er regnet. Tid med uførepensjon teller verken i de ti årene eller i de femten.

Flere stillinger og bytte

Har du hatt flere stillinger etter hverandre med ulike særaldersgrenser, er det den siste særaldersgrensen som legges til grunn. Det står i § 26 t.

Har du hatt flere samtidige stillinger med ulike særaldersgrenser, gis ytelsen etter den laveste aldersgrensen. Vilkåret er at du har hatt en stilling med den laveste grensen i minst tre år før du når den, eller før du slutter med rett til uttak.

Går du over til en stilling med lavere aldersgrense, gjelder den nye aldersgrensen for pensjonsberegningen etter tre års tjeneste i den nye stillingen. Det står i § 44 ellevte ledd. Tre år i den nye stillingen er altså nok til at den lavere grensen legges til grunn.

Paragrafen gjelder ikke for dem som er omfattet av overgangsreglene for årskullene 1963 og 1964 i § 26 n.

Deltid

Du får påslag hvis du har sluttet i en medlemspliktig stilling med minst 10 prosent, regnet mot full stilling. Hvordan deltid påvirker tjenestetiden, avhenger av hvordan pensjonskassen regner stillingsandel, og det må du få bekreftet der.

Kort oppsummert

• Du må ha hatt medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst ti av de siste 15 årene før særaldersgrensen for å ha rett til særalderspåslag.
• Fullt påslag krever 30 års tjenestetid. Kortere tid gir forholdsmessig avkorting.
• Tid med uførepensjon teller ikke som tid i stillingen.
• Har du oppfylt vilkåret én gang, regnes det som oppfylt ved senere uttak.
• Kravet om år i særaldersstilling avgjør om du har rett. Tjenestetiden avgjør hvor mye du får.