Kan jeg som leietaker klage direkte til styret på naboen?
Ja, du kan melde fra til styret om naboer som bryter husordensreglene, og loven forbyr ikke at en leietaker tar direkte kontakt. Kravet ditt ligger likevel hos utleieren, som etter husleieloven § 5-2 plikter å opprettholde vanlig ro og orden. Som leietaker har du heller ikke andelseierens rettigheter på generalforsamlingen: du kan være til stede og uttale deg, men ikke stemme eller fremme forslag. Det tryggeste er å melde fra skriftlig til både utleieren og styret og å dokumentere forstyrrelsene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Leietaker kan klage til styret på naboen, men utleieren har plikten
Ingen lovregel hindrer en leietaker i å skrive til styret om bråk, røyklukt eller annet som bryter husordensreglene. Styret leder lagets virksomhet og kan ta opp saken med naboen. Men loven gir deg ikke en egen klagerett overfor styret,.
Utleieren din har derimot plikt. Er ikke annet avtalt, skal utleieren i leietiden opprettholde vanlig ro og orden i eiendommen (husleieloven § 5-2). Oppfyller ikke utleieren dette, og det ikke skyldes forhold på din side, kan du kreve retting, avslag i leien dersom mangelen ikke er ubetydelig, heve avtalen, kreve erstatning og holde tilbake leie (§ 5-7).
Hvis både utleieren og styret er passive
Ofte ender saken med at utleieren peker på styret og styret på utleieren. Hold deg til utleieren, for det er den relasjonen loven gir deg krav i. Skriv en påminnelse med frist, og krev at utleieren dokumenterer hva han har gjort overfor styret. Du kan kreve avslag i leien, og holde tilbake nok av leien til å sikre kravene dine (§ 2-15). Tvister om leie av bolig skal gå til Husleietvistutvalget før eventuelt tingretten.
Hva du ikke har som leietaker
På generalforsamlingen i et borettslag har leier av bolig rett til å være til stede og til å uttale seg. Forslagsrett, stemmerett og talerett i full forstand har andelseieren. Det samme gjelder årsmøtet i et sameie. Du kan altså ikke sette en sak på dagsorden selv, og du kan ikke stemme om vedtak.
Vil du at et forhold skal behandles, må du be utleieren, som er andelseier eller seksjonseier, om å fremme saken.
I praksis er det ofte best å gå begge veier samtidig. Styret kjenner bygget og har myndighet overfor naboen, mens utleieren er den som er bundet av avtalen med deg. Når begge har fått samme skriftlige melding, er det vanskeligere for noen av dem å si at de ikke visste.
Hva styret kan gjøre mot naboen
Styret handler overfor andelseieren eller seksjonseieren. Mange saker løses med en samtale eller et brev fra styret. Er forstyrrelsene grove og vedvarende, har laget kraftigere virkemidler.
I et borettslag kan laget pålegge en andelseier som til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder pliktene sine, å selge andelen (borettslagsloven § 5-22). Oppfører andelseieren seg slik at det er fare for ødeleggelse eller alvorlig plage for andre brukere, kan laget kreve fravikelse via tingretten (§ 5-23). Er naboen selv leietaker, kan laget kreve fravikelse også av ham eller henne, hvis oppførselen er så alvorlig (§ 5-9).
I et sameie har styret tilsvarende muligheter: pålegg om salg etter skriftlig advarsel ved vesentlig mislighold (eierseksjonsloven § 38) og krav om fravikelse ved alvorlig plage eller sjenanse. Fravikelse kan her også kreves overfor en bruker som ikke er seksjonseier (§ 39).
Dette er virkemidler for alvorlige tilfeller. En fest som lager støy en fredag, er sjelden nok. Styret må vurdere om forholdet er vesentlig og vedvarende, og det bør ha dokumentasjon fra flere som er berørt. Din logg og meldinger fra andre naboer er derfor nyttige for styret også, ikke bare for utleieren.
Slik gjør du det praktisk
Før en enkel logg: dato, klokkeslett, hva som skjedde og hvor lenge det varte. Ta vare på meldinger du har sendt, og notér hvem som har sett eller hørt det samme. Si først fra til naboen hvis det føles trygt. Meld deretter skriftlig til utleieren og til styret, og beskriv hva du krever at de gjør. Ved trusler eller vold kontakter du politiet.
Linnea og festnaboen
Linnea Moen leier en toroms i et sameie. Leien er 11 000 kroner i måneden. Naboen over holder fest nesten hver helg, ofte til klokka tre. På sju helger fører hun logg og sender tre meldinger til styret. Styret svarer at hun må kontakte utleieren.
Linnea skriver til utleieren, Halvor. Han sender et brev til naboen og ber styret om å følge opp. Styret sender seksjonseieren en skriftlig advarsel. Likevel fortsetter festene.
Linnea krever to måneders avslag i leien fra Halvor, siden mangelen ikke er ubetydelig: hun mener at verdien av boligen var nedsatt med 10 prosent. Det blir 1 100 kroner i måneden, eller 2 200 kroner til sammen. Styret kan vurdere å kreve fravikelse hvis plagen er alvorlig nok.
Kort oppsummert
- En leietaker kan melde fra til styret om naboer som bryter husordensreglene, men loven gir deg ingen egen klagerett overfor styret.
- Utleieren har plikt til å opprettholde vanlig ro og orden etter husleieloven § 5-2 hvis ikke annet er avtalt, og du kan kreve retting og avslag i leien når mangelen ikke er ubetydelig.
- Leietakeren kan være til stede og uttale seg på generalforsamlingen eller årsmøtet, men ikke stemme eller fremme forslag.
- Styret kan overfor naboen gi advarsel, kreve salg og i alvorlige tilfeller kreve fravikelse.
- Før logg og meld skriftlig til både utleieren og styret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.