Er leie for garasje og parkeringsplass skattepliktig?

Skatt ved utleie av garasje og parkering

Skatteloven § 5-1 regner som inntekt enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. Paragraf 5-20 sier at fordel vunnet ved kapital blant annet omfatter avkastning av fast eiendom og løsøre. Leie du får for en garasje eller en parkeringsplass er slik avkastning.

Det betyr at leien er skattepliktig fra første krone, med mindre en særregel sier noe annet. Du betaler skatt på nettoen, altså leien minus kostnadene du har hatt for å leie ut. Som kapitalinntekt skattlegges den sammen med resten av den alminnelige inntekten din, og du fører den i skattemeldingen.

Plassen kan være en frittstående garasje, en plass i et garasjeanlegg i borettslaget eller sameiet, eller en markert plass på tomten. Det gjør ingen skattemessig forskjell. Det samme gjelder om du leier ut til en nabo, en kollega eller en fremmed.

Hvorfor boligfritaket ikke dekker garasjen

Skatteloven har et fritak for utleie av egen bolig i § 7-2 første ledd. Det gjelder blant annet når du bor i boligen selv og bruker minst halvparten av den, regnet etter utleieverdien. Det finnes også en grense på 20 000 kroner i året for utleie av hele eller en større del av boligen.

Begge reglene er skrevet for boliger. En garasje eller parkeringsplass er ingen bolig, og paragrafen nevner ikke garasje. Leier du ut en plass for 15 000 kroner i året, kan du derfor ikke regne med at beløpet faller under en skattefri grense. Grensen på 20 000 kroner gjelder boligutleie.

Skatteloven § 7-1 gir riktignok skattefritak for fordel ved egen bruk av boligen din. Det gjelder bare bruken du selv har, ikke leie du tar imot fra andre.

Hva du kan trekke fra

Etter skatteloven § 6-1 gir kostnader du har for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt fradrag. Private kostnader gir ikke fradrag.

For en utleid garasjeplass kan det være felleskostnader eller andre avgifter som knytter seg til plassen, forsikring, vedlikehold av port, gulv og asfalt, og renter på lån som er tatt opp for å kjøpe plassen. Renter har egne fradragsregler, men de ender i samme oppgjør.

Bruker du plassen selv deler av året, kan du bare trekke fra den delen av kostnadene som svarer til utleien. Dekker en felles regning flere ting, for eksempel både garasjeplassen og leiligheten, må du dele den rimelig og trekke fra bare plassens del.

Når garasjen leies ut sammen med boligen

Mange leier ikke ut en garasje alene, men som del av en leiekontrakt for boligen. Loven sier ikke uttrykkelig hvordan garasjeleien da skal behandles. Det er naturlig å se hele leieforholdet under ett.

Er boligutleien skattefri etter § 7-2, taler det for at plassen følger med, siden den er en del av det samme leieforholdet. Er boligutleien skattepliktig, er garasjeleien det også, og du fører den sammen med resten av leien.

Leier du ut plassen separat til en annen enn leietakeren i boligen, er det en egen utleie som følger reglene over.

Når utleien kan bli virksomhet

Har du mange plasser, leier ut til mange ulike kunder og driver det regelmessig og for å tjene penger, kan utleien regnes som virksomhet. Da gjelder regler om regnskap og andre krav, og skattleggingen foregår på en annen måte enn for vanlig kapitalinntekt.

Loven trekker ikke noen skarp grense. Én eller to plasser du leier ut til naboer, er normalt ikke virksomhet. Jo flere plasser og jo mer systematisk drift, desto nærmere kommer du virksomhet.

Kort oppsummert

• Leie for utleie av garasje og parkering er som hovedregel skattepliktig som kapitalinntekt.
• Fritaket og 20 000-kronersgrensen i § 7-2 gjelder bolig, ikke garasje alene.
• Du kan trekke fra kostnader du har for å leie ut plassen, som felleskostnader og vedlikehold.
• Utleie av garasje sammen med bolig er ikke uttrykkelig regulert.
• Driver du utleie i stort omfang, kan det regnes som virksomhet med egne regler.