Lån mellom ektefeller i skifteoppgjøret: slik tas det med

Lånet er gjeld hos den ene og formue hos den andre

Når ektefeller skilles, deles den samlede formuen som utgangspunkt likt, etter at gjeld er trukket fra. Det følger av ekteskapsloven § 58. Et lån mellom dere to er med i regnestykket på begge sider. Den som skylder pengene, trekker gjelden fra i sin formue. Den som har penger til gode, regner kravet med som en eiendel, på lik linje med bankinnskudd og aksjer.

Ordene «lån» og «gave» betyr svært ulike ting i et skifte. En gave mellom ektefeller er pengene til den som mottok dem, og det finnes ikke noe krav som skal regnes med. Et lån er det motsatte: pengene tilhører fortsatt den som lånte ut, i form av et krav. Hva dere har ment, er derfor det første spørsmålet i et skifteoppgjør.

Slik regnes et lån med når alt er felleseie

Har begge ektefellene bare felleseie, trekker låntakeren fullt fradrag for gjelden sin. Loven sier det slik at en ektefelle som bare har felleseie og ikke holder midler utenfor, i sin del fullt ut kan gjøre fradrag for gjelden sin (§ 58 andre ledd). Kravet hos den andre kommer inn som formue. Totalsummen som skal deles, blir den samme med og uten lånet.

Nora lånte Stian 200 000 kroner til en bil. Nora har 600 000 på konto og et krav på Stian på 200 000, til sammen 800 000. Stian har bilen på 200 000, 100 000 på konto og en gjeld til Nora på 200 000, altså 100 000 netto. Sammenlagt er det 900 000 å dele, og hver får 450 000. Uten lånet hadde Nora hatt 600 000 og Stian 300 000, og totalen hadde vært den samme 900 000. Lånet flytter altså ingenting mellom dem når alt er felleseie, men det må likevel komme med i oppgjøret slik at begge regner riktig.

Når lånet kan gi én av dere mer enn halvparten

Ektefeller som har penger fra en arv eller fra en gave fra andre enn ektefellen, kan kreve at verdien holdes utenfor delingen (skjevdeling, se skjevdeling). Regelen står i § 59 og gjelder formue som klart kan føres tilbake til slike midler. Når en slik ektefelle låner ut pengene, kan kravet i hovedtrekk følge med. Kravet på tilbakebetaling er da en verdi som fortsatt kan føres tilbake til arven.

Camilla fikk 250 000 kroner i arv og lånte dem til Anders, som brukte dem til å pusse opp leiligheten han eier. Ved skilsmissen har Camilla 400 000 på konto, mens leiligheten er verdt 500 000 etter oppussingen. Anders har ingen annen formue. Han trekker fra gjelden på 250 000 og står igjen med 250 000. Camilla krever kravet på 250 000 holdt utenfor som skjevdelingsmidler. Det som deles, blir 400 000 pluss 250 000, til sammen 650 000, altså 325 000 til hver. Camilla får i tillegg beholde kravet på 250 000 og går ut med 575 000. Anders går ut med 325 000.

Eksemplet viser hvorfor mange tvister handler om hvordan pengene ble overført. Camilla må kunne vise både at det var et lån, og at pengene kom fra arven hennes.

Slik viser du at det var et lån

Det er den som hevder at det var et lån, som i praksis må vise det. Mange ektefeller har aldri skrevet noe ned, og da må du bygge på det som finnes.

• Overføringer fra konto til konto, med dato og beløp.
• Meldinger der dere omtaler pengene som lån, avdrag eller «det jeg skylder deg».
• Et gjeldsbrev, selv om det er skrevet i ettertid, så lenge det er tydelig hva dere avtalte da.
• Tilbakebetalinger som har gått etter en fast plan.

Har dere ikke noe av dette, vil motparten ofte hevde at overføringen var en gave eller et bidrag til felles økonomi. Hvordan en slik gave behandles, står i gaver mellom ektefeller.

Lån som er tatt opp etter bruddet

Formuen som skal deles, regnes ut på et bestemt tidspunkt. Det er normalt da søknaden om separasjon eller stevningen om skilsmisse kom inn, eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først. Det står i ekteskapsloven § 60. Samme paragraf sier at du ikke kan kreve fradrag for gjeld som den andre har pådratt seg etter dette tidspunktet.

Da Linn og Henrik ble enige om å gå fra hverandre i mars, lånte Linn 80 000 av Henrik i juni for å kunne sette opp en leiekontrakt. Lånet er stiftet etter skjæringstidspunktet. Linn får ikke trukket gjelden fra i delingen, og pengene var fortsatt Henriks formue da formuen ble regnet ut, så de deles som vanlig. Linn skylder likevel Henrik 80 000 og må betale dem tilbake som en vanlig gjeld utenfor delingen.

Når låntakeren har særeie

Har låntakeren særeie, eller holder midler utenfor delingen, er adgangen til fradrag mer begrenset. Hovedregelen er at gjeld som ektefellen har tatt opp for å kjøpe eller forbedre eiendeler som er felleseie, kan trekkes fra i sin helhet. Gjeld til kjøp eller forbedring av særeie kan det bare kreves fradrag for hvis særeiet og skjevdelingsmidlene ikke er store nok til å dekke gjelden (§ 58 tredje ledd). For annen gjeld får ektefellen fradrag for en forholdsmessig del.

Det betyr at lånet du har fått fra ektefellen for å kjøpe en hytte som er ditt særeie, i første rekke må dekkes av særeiet. Verdien av hytten kan altså ikke bare trekkes fra som gjeld i felleseiet.

Hva gjør du når dere er uenige om lånet?

Er dere uenige om hvorvidt pengene var et lån, må tvisten løses i skifteoppgjøret, enten ved enighet eller ved at skiftet behandles av retten. Det som er avtalt mellom dere, bør du få med i skifteoppgjøret skriftlig. Hva som deles ellers, kan du lese mer om i likedeling ved skilsmisse.

Kort oppsummert

• Et lån mellom ektefeller er gjeld hos låntakeren og formue hos den som lånte ut, og begge deler regnes med i delingen etter § 58.
• Er alt felleseie, blir totalen den samme, og lånet endrer lite på hva hver får.
• Kommer pengene fra arv eller gave fra andre, kan den som lånte ut kreve kravet holdt utenfor delingen, og da får hun mer enn halvparten.
• Du må kunne vise at pengene var et lån, for eksempel med overføringer, meldinger eller et gjeldsbrev.
• Lån tatt opp etter skjæringstidspunktet kan ikke trekkes fra i delingen.