Ladepunkt i borettslag og sameie: slik får du det på plass

To ulike rettigheter, avhengig av parkeringsplassen din

Loven skiller mellom to situasjoner. Den første er at du disponerer en egen parkeringsplass på eiendommen. Det kan være en garasjeplass eller en plass ute som er knyttet til din bolig. Da har du rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til plassen, så lenge styret samtykker. Styret kan bare nekte hvis det er saklig grunn.

Den andre situasjonen er at du har rett til å parkere på eiendommen, men ikke har en egen plass. Typisk er det en felles parkeringsplass der alle tar den plassen som er ledig. Da kan du kreve at det blir satt opp et ladepunkt. Styret skal etterkomme kravet med mindre det er saklig grunn til å nekte, og styret bestemmer hvor ladepunktet settes opp.

Teksten er nesten lik i begge lovene. For borettslag står den i borettslagsloven § 5-11 a, for eierseksjonssameier i eierseksjonsloven § 25 a. Reglene gjelder elbil og ladbar hybridbil. De gir ikke rett til å lade andre kjøretøy på samme måte.

Hva «saklig grunn» betyr når styret vil nekte

Loven sier bare at samtykke kan nektes «om det foreligger saklig grunn». Den gir ingen liste over hva som teller. Det er dermed styrets ansvar å begrunne et avslag, og begrunnelsen må gjelde din konkrete søknad.

Kommunal- og distriktsdepartementet har i en tolkningsuttalelse sagt at saklig grunn må vurderes konkret og bygge på forhold ved selve installasjonen, arbeidet eller bruken av ladepunktet. Departementet mener at en generell frykt for brann normalt ikke er nok. Hvis styret vil nekte med henvisning til brannfare, må det kunne vise en reell fare ved nettopp denne installasjonen. Til sist er det domstolene som avgjør om en konkret grunn holder.

Eksempler på forhold som kan være aktuelle å vurdere, er at strømnettet i bygget ikke tåler belastningen, at laderen settes opp et sted som blokkerer rømningsvei eller utgang, eller at arbeidet ikke kan gjøres forsvarlig slik du har planlagt det. Om noe av dette faktisk er saklig grunn, avhenger av hvor godt det kan dokumenteres. Et avslag som bare sier «vi ønsker ikke ladere her», er ikke en begrunnelse.

Hvem betaler for hva?

Her må du skille mellom tre ting: laderen, strømmen og eventuell felles infrastruktur.

Selve ladepunktet setter du opp for egen regning. Loven gir deg retten til å sette det opp, og det er vanlig at den som bruker ladepunktet også bekoster det og installasjonen.

Strømmen bør måles og betales av den som lader. Etter eierseksjonsloven § 29 og borettslagsloven § 5-19 skal felleskostnader som hovedregel fordeles etter sameiebrøk eller andelenes verdiforhold, men når særlige grunner taler for det, kan visse kostnader fordeles etter forbruk eller nytte. Strøm til lading er et klart eksempel på forbruk.

Hvis bygget trenger oppgradering av hovedtavle eller strømkabel, eller hvis laget bygger ut et felles anlegg, er det en annen sak. Departementet har uttalt at slik ladeinfrastruktur normalt er en felleskostnad som alle bærer sin del av. En annen fordeling kan bare avtales hvis den enkelte eier samtykker.

Felles ladeanlegg og flertallskrav

Noen sameier og borettslag velger å bygge ut ladeinfrastruktur til mange plasser samtidig i stedet for å behandle søknader enkeltvis. Da er det ikke lenger bare styret som avgjør.

I et eierseksjonssameie kan vanlige beslutninger fattes med flertall av de avgitte stemmene på årsmøtet. For endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, kreves to tredjedeler. Det følger av eierseksjonsloven § 49. Departementet skrev i forarbeidene at oppgradering av strømnettet for ladepunkter normalt kan vedtas med vanlig flertall. I små sameier med få boliger kan det unntaksvis kreves to tredjedeler, fordi tiltaket da kan falle utenfor vanlig forvaltning.

Er du i et borettslag, er det generalforsamlingen og vedtektene som avgjør hvilket flertall som trengs. Det er nyttig å lese vedtektene før saken legges fram.

Slik går du fram

Start med å finne ut hva slags rett du har. Ser du på plassen som din egen, eller er det en felles plass? Se i vedtektene og i det som sier hvem som disponerer plassen.

Send deretter en skriftlig henvendelse til styret. Beskriv hvor ladepunktet skal stå, hva slags lader det er, hvem som skal installere det, og hvordan strømmen måles. Legg ved et tilbud eller en beskrivelse fra en elektriker. Jo mer konkret søknaden er, desto vanskeligere er det å gi et vagt avslag.

Be om svar innen en rimelig frist, og be om skriftlig begrunnelse hvis styret nekter. Får du avslag uten konkret grunn, kan du svare med en henvisning til lovteksten og be styret vurdere saken på nytt. Hvis ikke det fører fram, kan saken bringes inn for domstolene.

Hva med leietakere og de som flytter?

Retten gjelder eiere, ikke leietakere. En leietaker som vil lade, må avtale det med utleieren, som igjen må ha styrets samtykke.

Flytter du, er laderen ofte et spørsmål om hva som skal skje videre. Mange tar den med seg, og andre lar den stå som en del av plassen. Avtal det med kjøperen, og meld fra til styret og til forsikringsselskapet. Bruker neste eier plassen til ladepunkt, bør han eller hun få vite hvem som betaler for strømmen, og om måleren følger plassen.

Reglene gjelder elbil og ladbar hybridbil. Vil du lade en elsykkel eller elektrisk scooter, gjelder de vanlige reglene om bruk av fellesarealer og husordensregler.

Kort oppsummert

• Med egen parkeringsplass har du rett til å sette opp ladepunkt hvis styret samtykker, og styret kan bare nekte med saklig grunn.
• Uten egen plass, men med rett til å parkere, kan du kreve at det settes opp ladepunkt, og styret bestemmer hvor.
• Generell brannfare er normalt ikke nok. Styret må ha en konkret grunn knyttet til din installasjon.
• Laderen og strømmen betaler du selv. Felles ladeinfrastruktur er normalt en felleskostnad.
• Et felles ladeanlegg krever vedtak etter lovens og vedtektenes flertallskrav, og du bør lese vedtektene før du starter.
• Reglene om ladepunkt i borettslag og sameie står i borettslagsloven § 5-11 a og eierseksjonsloven § 25 a.