Eierseksjonsloven
§ 25a — Din rett til å montere lader for elbil
Kjøpt elbil, men styret sier nei til ladeboks? Loven gir deg rett til å montere lader på parkeringsplassen din med mindre styret har en utrolig god grunn til å nekte.
Kort svar
Har du en egen parkeringsplass (eller rett til å parkere på sameiets område), kan du kreve at styret gir deg lov til å sette opp en elbil-lader. Styret kan bare si nei hvis de har en konkret og saklig grunn.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Samfunnet ønsker at vi kjører elektrisk, og gamle styrer kan ikke stå i veien for dette. Tidligere måtte man ofte "tigge" et vrangt årsmøte om tillatelse til å strekke en kabel i fellesgarasjen. Slik er det ikke lenger.
Regelen er delt i to basert på hva slags parkering du har:
1. Du har din egen faste plass: Du eier (eller leier fast) plass nummer 14. Du sender en mail til styret og ber om lov til å trekke en ladekabel fra strømskapet og montere en ladeboks på veggen ved plassen din. Styret må si ja. Den eneste måten de kan stoppe deg på, er med en "saklig grunn". "Vi liker ikke at det ser stygt ut med ledninger", eller "vi har aldri hatt elbiler her før", er ikke saklige grunner. En saklig grunn må være noe reelt og tungtveiende — for eksempel at bygningsmassen står i fare for å brenne ned fordi det gamle strømnettet i bygget ikke fysisk har kapasitet til lading uten en millionoppgradering.
2. Du har ikke fast plass, men dere har felles plasser: Dere parkerer "der det er ledig" på sameiets område. Du får fremdeles lov til å kreve et ladepunkt. Du sender et krav til styret. Forskjellen her er at siden plassen ikke er "din", har styret rett til å bestemme hvor på området stolpen skal stå. Og igjen, de kan bare nekte hvis de har saklig grunn.
Eksempel
Eksempel · Eva bytter til elbil
Eva kjøper seg en ladbar hybridbil. Hun har fast p-plass i garasjekjelleren. Hun innhenter et tilbud fra en godkjent elektriker på installasjon av en ladeboks, og sender det til styret. Styrelederen svarer: "Vi tillater ikke slike bokser, fordi da vil alle ha det". Eva henviser til § 25 a i eierseksjonsloven. Styret tvinges til å snu, ettersom "smitteeffekt" overhodet ikke utgjør noen saklig, juridisk grunn til å avslå kravet. Eva betaler elektrikeren og får laderen sin.
Vanlige feil
- Beboere monterer ladeboks i hemmelighet uten å be styret om lov først (kravet om samtykke gjelder fortsatt, selv om styret nesten alltid må si ja)
- Styret ber den enkelte lade fra en vanlig stikkontakt (stråmregelverket/DSB forbyr fast elbillading fra vanlig stikkontakt)
- Å tro at sameiet må betale for strømmen din. Loven gir deg rett til å *sette opp* laderen. Strømregningen og installasjonskostnaden for din egen plass tar du selv (eller man blir enige om et system for fordeling).
Hva bør du gjøre?
Start aldri montering av en lader før du har sendt en kort skriftlig søknad til styret. Legg ved en kort plan på hvordan den skal kables og hvilken elektriker du skal bruke. Da viser du at inngrepet er trygt og i tråd med forskrifter.
Har styret bestemt at alle må bruke et felles "lade-anlegg" fra en spesifikk leverandør (som Zaptec eller Easee) for at sikringsskapet ikke skal kveles? Da må du pent akseptere dette systemet i stedet for å tvinge igjennom din egen private lader. En slik fellesstyring er nemlig ofte ansett som en "saklig grunn" for å nekte din private elektriker.
Dumme spørsmål
Hvem betaler for oppgradering av strømnettet hvis det kreves?
Hvis hovednettet i sameiet er altfor svakt til å håndtere ladere i det hele tatt, regnes selve grunnoppgraderingen av bygget ("grunnmuren" for strømmen) normalt som en felleskostnad for sameiet (etter årsmøtevedtak). Men selve ledningen fra strømskapet og bort til din bil, pluss boksen din, er 100 % din egen regning.
Kan styret si at "den kommunale trafoen i gaten tåler ikke mer strøm"?
Hvis nettselskapet faktisk har dokumentert at det ikke er fysisk mulig å hente ut nok strøm fra gata, da er dette en typisk "saklig grunn". Men de må bevise det, de kan ikke bare synse.