Ja, du har et lovfestet krav på å få sette opp ladepunkt for elbil eller ladbar hybridbil, forutsatt at du har en parkeringsplass tilknyttet borettslaget. Retten følger av borettslagsloven § 5-11 a, som trådte i kraft 1. januar 2021, og den snur bevisbyrden: det er styret som må vise til en saklig grunn dersom de vil nekte eller sette vilkår for etableringen — ikke du som må overbevise styret om at det bør tillates. Denne artikkelen går i dybden på hva retten faktisk omfatter, og hvilke unntak som gjelder.

Hva sier § 5-11 a konkret?

Bestemmelsen ble innført ved lov 4. desember 2020 nr. 137, som endret borettslagsloven nettopp for å styrke andelseieres rett til elbillading (en tilsvarende bestemmelse ble samtidig tatt inn i eierseksjonsloven § 25 a for sameier). Kjernen i regelen er:

  • Andelseier med rett til å bruke en bestemt parkeringsplass har rett til å sette opp ladepunkt for elbil eller ladbar hybridbil ved denne plassen
  • Andelseier uten fast, individuell parkeringsplass, men med en generell parkeringsrett i borettslaget, kan kreve at det etableres ladepunkt på fellesarealet
  • Styret kan bare nekte eller sette vilkår for etableringen dersom det foreligger saklig grunn

Dette gjør elbillading til et område hvor loven aktivt begrenser styrets skjønnsfrihet sammenlignet med andre typer oppussings- og endringssøknader, der styret normalt har en videre adgang til å nekte tiltak som påvirker fellesarealer.

Hva regnes som «saklig grunn» til å nekte?

Loven selv bruker det generelle vilkåret «saklig grunn», og forarbeidene og etterfølgende praksis har pekt på typiske eksempler på hva som kan utgjøre en slik grunn:

  • Manglende elektrisk kapasitet i borettslagets anlegg, dersom dette ikke kan løses med rimelige tiltak som lastbalansering
  • Uforholdsmessig høye kostnader knyttet til nødvendig oppgradering av strømnettet for å muliggjøre ladepunktet
  • Manglende egnet plass på fellesarealet, dersom det er den varianten av retten som er aktuell (ingen fast parkeringsplass)
  • Eksisterende fellesladeanlegg som allerede dekker behovet på en tilfredsstillende måte
  • Dokumenterte sikkerhetshensyn, dersom disse er reelle og fagkyndig underbygget — generelle bekymringer om brannfare uten konkret dokumentasjon regnes normalt ikke som tilstrekkelig saklig grunn alene

Det er verdt å merke seg at terskelen for å nekte er ment å være høy. Regelen ble innført nettopp fordi lovgiver mente at styrer i for stor grad brukte vage bekymringer til å avslå ladepunktsøknader, og «saklig grunn» skal derfor forstås som et reelt, dokumenterbart hinder — ikke en generell skepsis til elbiler eller ønske om å utsette investeringer.

Kan styret sette vilkår i stedet for å nekte helt?

Ja. Selv om styret ikke har saklig grunn til å nekte etableringen fullt ut, kan det være adgang til å sette rimelige vilkår for hvordan tiltaket gjennomføres, for eksempel:

  • Krav om bestemt type ladeløsning (for eksempel med lastbalansering) av hensyn til kapasiteten i fellesanlegget
  • Krav om at installasjonen utføres av en bestemt elektrofaglig godkjent aktør, eventuelt tilknyttet en rammeavtale borettslaget har inngått
  • Krav om avregningsløsning for strømforbruk, slik at brukeren betaler for eget forbruk

Denne typen vilkår er noe annet enn å nekte tiltaket, og er normalt innenfor det styret kan kreve, så lenge vilkårene er saklig begrunnet og ikke i realiteten gjør retten illusorisk.

Kostnadsfordeling — hvem betaler for hva?

Retten til å sette opp ladepunkt sier ikke at borettslaget må betale for din individuelle installasjon. Utgangspunktet er:

  • Du dekker selv kostnaden for ladepunktet på din egen plass
  • Nødvendige oppgraderinger av felles infrastruktur, som kommer flere til gode og ikke bare deg, fordeles normalt som en fellesutgift på vanlig måte
  • Der kostnadsfordelingen blir uklar eller urimelig, skal likhetsprinsippet i borettslagsloven § 7-13 legges til grunn, slik at ingen andelseiere favoriseres eller straffes urimelig sammenlignet med andre

Hva gjør du hvis styret nekter uten (etter din mening) saklig grunn?

  1. Be om skriftlig begrunnelse for avslaget, med henvisning til hvilken konkret saklig grunn styret mener foreligger
  2. Be om dokumentasjon, for eksempel en teknisk vurdering av strømkapasiteten, dersom avslaget begrunnes med kapasitetsproblemer
  3. Fremm saken for generalforsamlingen, dersom du mener styret har lagt til grunn feil forståelse av regelverket
  4. Vurder rettslig prøving, i siste instans, dersom avslaget klart mangler saklig grunnlag og partene ikke kommer til enighet — tvister om borettslagsforhold hører under de ordinære domstolene

I praksis løser de aller fleste saker seg uten å måtte gå så langt, siden styrer flest er kjent med at lovens utgangspunkt er en rett for andelseieren, ikke en gunst styret kan gi eller la være å gi etter eget forgodtbefinnende.

Eksempel

En andelseier med fast plass i et åpent parkeringsanlegg søker om ladepunkt. Styret avslår med begrunnelsen at «vi ønsker ikke elbilladere i anlegget ennå» uten å vise til noen konkret kapasitets- eller kostnadsutfordring. Andelseieren ber om en teknisk vurdering av det elektriske anlegget, og det viser seg at det er god kapasitet til flere ladepunkter uten investering. Siden styret ikke kan vise til noen saklig grunn — bare en generell motvilje — har andelseieren en sterk sak dersom hun velger å bringe avslaget videre til generalforsamlingen. I dette tilfellet endrer styret standpunkt etter å ha fått den tekniske vurderingen, og godkjenner installasjonen.

Oppsummert

Retten til ladepunkt for elbil er en av de klareste og mest andelseier-vennlige bestemmelsene i borettslagsloven: hovedregelen er ja, og styret må vise til en konkret, dokumenterbar saklig grunn for å si nei eller sette vilkår. Har du en parkeringsplass i borettslaget, er utgangspunktet at du har krav på å få etablert ladepunkt der — ikke bare en mulighet du må søke velvillig behandling for.