Burettslagslova
§ 5-11a — Rett til å lade elbil
Har du elbil, men borettslaget vil ikke bygge ladere? Loven sikrer at du kan kreve at borettslaget setter opp ladepunkt, så fremt de ikke har en svært god grunn til å si nei.
Kort svar
Har du rett til en fast parkeringsplass i borettslaget ditt, har du rett til å få satt opp en elbil-lader der. Selv om du bare har rett til å parkere på fellesområdet (uten fast plass), kan du kreve at styret setter opp ladepunkter. Styret kan bare si nei hvis de har en god (saklig) grunn.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Garasjeanlegg i borettslag skapte mye bråk da elbilene inntok Norge. Gamle anlegg hadde ikke strøm nok, og folk som ikke hadde elbil nektet å betale for at naboen skulle få lade.
Stortinget grep inn og innførte denne "elbil-paragrafen". Målet er at ingen skal tvinges til å kjøre bensinbil bare fordi de bor i et borettslag der flertallet er mot elbiler.
Loven deler saken inn i to ulike situasjoner: Situasjon 1: Du har en fast, eksklusiv parkeringsplass. Hvis du eier en bestemt garasjeplass, kan du sende søknad til styret om å montere ladeboks på den plassen. Styret plikter å godkjenne det. De kan bare si nei hvis de har en "saklig grunn". En saklig grunn betyr at det for eksempel brannfaglig er farlig, eller at strømnettet i bygget er i ferd med å sprenges.
Situasjon 2: Dere har bare "fellesparkering" etter førstemann-til-mølla. Har borettslaget en felles parkeringsplass der du har rett til å stå (kanskje med p-bevis), men du ikke "eier" plassen, kan du rette et formelt krav til styret: "Sett opp ladere!". Styret er da forpliktet til å organisere dette, så sant det ikke foreligger en saklig grunn til å nekte. Fordi plassene er felles, bestemmer styret akkurat hvor på plassen de to eller tre laderne skal skrus opp.
Eksempel
Eksempel · Karis ladekrav
Kari bor i Fjellveien Borettslag, som har 50 boliger og 50 p-plasser som er felles. Alle parkerer der det er ledig. Kari kjøper en elbil, og oppdager at det ikke finnes et eneste ladepunkt. Flertallet av de eldre beboerne kjører bensinbil og vil ikke at borettslaget skal bruke penger på dette. Kari sender et formelt krav til styret, med henvisning til § 5-11 a ledd to. Siden hun har rett til å parkere, plikter styret å sette opp i alle fall noen få ladestasjoner. Kostnaden ved å koble seg til og selve strømmen må selvsagt Kari betale, men hun har rett på infrastrukturen.
Vanlige feil
- Styret arrangerer avstemning på generalforsamlingen og tror et "Nei"-flertall der trumfer loven
- Beboeren tror at fordi de har krav på lader, må borettslaget betale hele regningen for boksen (Loven sikrer deg bare retten til å få det bygget/infrastruktur, ikke at naboene sponser boksen din)
- Styret sier "nei, strømnettet vårt tåler ikke mer". Ofte finnes det lastbalanserings-systemer som løser dette, slik at styret strengt tatt ikke har en god nok (saklig) grunn til å nekte likevel.
Hva bør du gjøre?
Som beboer: Hvis du vurderer å kjøpe elbil, snakk med styret først. De færreste borettslag vil i dag nekte dette, og mange setter i gang med å oppgradere hele anlegget samtidig for å få det trygt og brannsikkert med lastbalansering. Send uansett en skriftlig søknad eller et formelt ladekrav, slik at du har dokumentasjon hvis styret somler i mange måneder.
Dumme spørsmål
Må naboen min uten bil betale for min lader?
Nei, og dette er viktig. Vanligvis vil generalforsamlingen dele regningen for den felles strøminfrastrukturen (graving og nye sikringsskap), men du som skal ha selve ladeboksen, må som regel betale innkjøp av boksen, installasjonen av denne, og all strømmen du bruker selv.
Har leietakere rett til lader?
Loven spesifiserer "ein andelseigar". Leier du boligen av en andelseier, er det eieren av boligen som må fremme kravet til styret på dine vegne.