Kroppsvisitasjon og ransaking ved pågripelse: dette kan politiet gjøre

To ulike regler for kroppsvisitasjon ved pågripelse

Det er lett å blande sammen to ting. Den ene er visitasjon for å sikre at du ikke har noe farlig på deg. Den andre er ransaking for å finne bevis i saken. De har ulike vilkår, og politiet kan bruke begge når en pågripelse skjer.

Hjemmelen for pågripelsen finner du i straffeprosessloven § 171 og følgende. Hovedregelen er at den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som kan gi høyere straff enn fengsel i seks måneder, kan pågripes når det er fare for flukt, bevisforspillelse eller ny kriminalitet. Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår, kan pågripes uansett straffenivå (§ 173).

Visitasjon av sikkerhetshensyn

Etter politiloven § 10 kan politiet visitere enhver som fjernes, anholdes eller innbringes, for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander. Her trenger de ikke mistanke om et bestemt lovbrudd, siden formålet er å beskytte deg selv, politiet og andre.

Sitter du på arrest, kan du fratas alt som kan skade deg selv eller andre. Er tilstanden din eller forholdene i arresten slik at det tilsier det, kan du også fratas penger og andre ting, slik at de ikke blir ødelagt eller kommer bort. Politiet kan ta slike gjenstander i forvaring. De skal leveres tilbake når formålet opphører, med mindre de kan beslaglegges etter loven.

Merk at politiloven også har regler om innbringelse. Der kan politiet holde deg tilbake i inntil fire timer (§ 8), uten at det er en pågripelse. Se artikkelen om fire timer på politistasjonen.

Ransaking av person for å finne bevis

Skal politiet lete etter bevis på kroppen din eller i klærne dine, er det straffeprosessloven som gjelder. Etter § 195 kan det foretas ransaking av personen når han med skjellig grunn mistenkes for en handling som kan medføre frihetsstraff, og det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller ting som kan beslaglegges. Samme regel gjelder noen lovbrudd med bare bot som ramme, som er listet opp i bestemmelsen.

Er du ikke mistenkt, er terskelen høyere. Av andre enn mistenkte kan personlig ransaking bare skje når mistanken gjelder en handling med straff på mer enn seks måneders fengsel, og særlige omstendigheter taler for det. Politiet kan ikke foreta personlig ransaking av andre enn mistenkte uten samtykke eller rettens beslutning (§ 198 annet ledd).

Hovedregelen i § 197 er at ransaking krever skriftlig samtykke fra deg eller rettens beslutning. Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten treffe beslutningen. Og politiet kan uten noen beslutning ransake hvis du treffes på fersk gjerning eller ferske spor, eller hvis det er sterk mistanke om en handling med straff på mer enn seks måneders fengsel og nærliggende fare for at formålet ellers forspilles (§ 198 første ledd).

Beslag av det politiet finner

Finner politiet noe som kan være bevis, kan de ta beslag. Politiet kan ta beslag uten beslutning når de setter i verk en beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold (§ 206). Beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten, som avgjør om det skal fortsette.

Tingene skal skrives ned nøyaktig, og du skal så vidt mulig få kvittering (§ 207). Du kan kreve at retten tar stilling til om beslaget skal fortsette (§ 208). For mobiltelefon gjelder særlige spørsmål, som du kan lese om i artikkelen om mobilkoden og politiet.

Rettighetene dine under pågripelsen

Alle tvangsmidler må være forholdsmessige. Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn, og ikke når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep (§ 170 a).

Du har rett til å få vite hvilket lovbrudd mistanken gjelder, og skriftlig beslutning om pågripelse hvis det finnes (§ 177). Før et avhør skal du få vite hva saken gjelder, og at du ikke har plikt til å forklare deg (§ 232). Vil påtalemyndigheten beholde deg, må de fremstille deg for tingretten innen 48 timer, med begjæring om fengsling (§ 183).

Ransakingen skal så vidt mulig skje i nærvær av et vitne, og det skal settes opp en rapport (§ 199).

Kort oppsummert

• Kroppsvisitasjon ved pågripelse har to hjemler. Politiet kan visitere deg for våpen og farlige gjenstander (politiloven § 10), uten at det må være mistanke om et bestemt bevis.
• For å lete etter bevis kreves ransaking etter straffeprosessloven § 195, normalt med samtykke eller rettens beslutning.
• Politiet kan ransake uten beslutning ved fersk gjerning, eller ved sterk mistanke og fare for at formålet forspilles.
• Beslag skal føres opp, og du skal så vidt mulig få kvittering. Du kan kreve at retten prøver beslaget.
• Alle tvangsmidler må være forholdsmessige, og du har ikke plikt til å forklare deg.