Politiets maktbruk under pågripelse – grensene for hva som er lov

Politiets to krav ved enhver maktbruk: nødvendighet og forholdsmessighet

Politiloven § 6 setter opp to prinsipper som gjelder samtidig for all maktbruk fra politiets side. Nødvendighetskravet betyr at sterkere midler ikke skal brukes når svakere midler er tilstrekkelige for å løse oppdraget. Forholdsmessighetskravet betyr at selve maktbruken skal stå i et rimelig forhold til det som skal oppnås, og til hvor alvorlig situasjonen faktisk er. Begge vilkårene må være oppfylt, det holder ikke at bare ett av dem er det. En pågripelse kan være fullt lovlig i sitt grunnlag, samtidig som selve gjennomføringen, måten den ble utført på, går ut over det loven tillater. Det er nettopp dette skillet som gjelder for Rikard: at politiet hadde grunn til å pågripe ham, sier ingenting om hvor hardt de kunne håndtere ham underveis.

Vurderingen av om nødvendighetskravet var oppfylt, skjer konkret opp mot det tjenestepersonen visste i øyeblikket, ikke med fasit i etterkant. Gjorde Rikard fysisk motstand, eller fremsto han rolig og samarbeidsvillig da han ble lagt i bakken? Dette spørsmålet er ofte det som avgjør om maktbruken holdt seg innenfor det loven tillater, uavhengig av hvor vondt det gjorde i etterkant eller hvor alvorlig selve mistanken mot ham var.

Håndjern og pepperspray: to forskjellige terskler

Håndjern kan brukes blant annet når det er en trussel om eller faktisk bruk av vold, eller når det er fare for at personen skal flykte eller skade seg selv eller andre. Pepperspray ligger på et annet nivå og er forbeholdt reelle faresituasjoner der tjenestehandlingen ellers ikke kan gjennomføres forsvarlig, og der mildere midler ikke er tilstrekkelig. Ingen av delene skal brukes rutinemessig eller som en snarvei for raskere kontroll over en situasjon. Ble håndjern satt på uten at noen slik situasjon forelå, eller ble pepperspray brukt før andre alternativer var forsøkt, er dette et selvstendig spørsmål, uavhengig av om selve pågripelsen var berettiget.

Håndjern som blir sittende lenge etter at faren for vold eller flukt er over, uten å bli løsnet eller fjernet, kan i seg selv utgjøre et eget overtramp, selv om selve pågripelsen var fullt lovlig fra start. Det samme gjelder dersom pepperspray brukes mot en person som allerede ligger nede og er under kontroll, for på det tidspunktet er faresituasjonen som opprinnelig begrunnet bruken, som regel ikke lenger til stede.

Straffbart eller bare hardhendt? Skillet som avgjør hvor du klager

Norsk rett skiller mellom to spor etter en episode som Rikards. Mistenker du at maktbruken var straffbar, altså at en politiansatt kan ha begått en straffbar handling i tjenesten, anmeldes forholdet til Spesialenheten for politisaker. Opplevde du heller at håndteringen var unødvendig hardhendt eller lite hensynsfull uten at den nødvendigvis er straffbar, er veien en klage til politidistriktet. De to sporene utelukker ikke hverandre, men det er ulikt hvem som behandler saken og hva utfallet kan bli. En henleggelse fra Spesialenheten kan for øvrig påklages videre, se Spesialenheten henla klagen min mot politiet.

Du trenger ikke vite på forhånd hvilket spor saken din egentlig hører hjemme i. Send inn en anmeldelse eller en klage, og la instansen selv ta stilling til om innholdet heller passer et annet sted. Er du i tvil, er det tryggere å velge anmeldelse til Spesialenheten, siden de har en videre myndighet til å vurdere straffbarheten i saken enn det et politidistrikt har i en ren administrativ klagesak.

Slik dokumenterer du skadene og hendelsesforløpet før du klager

Jo tidligere du sikrer bevis, jo sterkere står saken din. Fotografer skrubbsår, blåmerker eller hovenhet så snart som mulig, og ta nye bilder et par dager senere når skaden ofte er tydeligere. Oppsøk lege eller legevakt og be om at skadene journalføres, uavhengig av om du tror du trenger behandling. Skriv ned hendelsesforløpet mens det fortsatt er ferskt, med klokkeslett, hvor mange betjenter som var til stede, og hva som ble sagt før maktbruken startet. Var det vitner til episoden, be om kontaktinformasjonen deres med en gang. Dette gjelder enten du ender med å anmelde til Spesialenheten eller klage til politidistriktet.

Ta også vare på klær som ble skadet eller tilsmusset under episoden, og noter om noen filmet hendelsen med mobilkamera i nærheten. Slikt materiale kan senere vise seg avgjørende dersom saken ender med at ord står mot ord om hvor mye kraft som faktisk ble brukt. Husket du tjenestenummer eller navn på de involverte, skriv det ned med en gang, siden slike detaljer er lette å glemme etter noen dager.

Hva en klage eller anmeldelse faktisk kan føre til

En anmeldelse til Spesialenheten kan ende med tiltale mot den ansatte, en påtaleunnlatelse, eller en henleggelse dersom bevisene ikke er sterke nok. En klage til politidistriktet fører sjelden til en strafferettslig reaksjon, men kan gi en advarsel internt eller endring i rutiner, og den blir liggende i vedkommendes tjenestemapper. Ble du samtidig holdt tilbake lenger enn du mener var nødvendig, se Innbrakt til politistasjonen uten siktelse for hvordan reglene skiller mellom ulike former for frihetsberøvelse. Uansett utfall har du krav på et skriftlig svar med begrunnelse fra den instansen som har behandlet saken.

Uansett hvilken vei du velger, bør du sette deg inn i hva slags dokumentasjon som følger saken videre, og be om en skriftlig oppsummering av konklusjonen når den foreligger. Dette gir deg noe konkret å vise til dersom lignende situasjoner skulle oppstå igjen senere, eller dersom du på et tidspunkt vurderer å søke om erstatning for skader du er blitt påført.

Kort oppsummert

• Politiets maktbruk må alltid være både nødvendig og forholdsmessig etter politiloven § 6.
• Håndjern og pepperspray har egne, strenge vilkår og skal ikke brukes rutinemessig.
• Mulig straffbar maktbruk anmeldes til Spesialenheten, hardhendt men ikke straffbar opptreden klages til politidistriktet.
• Dokumenter skader med foto og legejournal så tidlig som mulig.
• En henleggelse fra Spesialenheten kan påklages videre til Riksadvokaten.