Kan jeg kreve at politiet tar DNA-prøve for å bevise at jeg er uskyldig?
Du kan be om en DNA-prøve for å vise at du er uskyldig, men du kan ikke kreve at politiet tar den. Politiet skal etter loven undersøke både det som taler mot deg og det som taler for deg. Du kan også samtykke skriftlig til prøven, selv om det ikke er skjellig grunn til mistanke. Etter at tiltale er tatt ut, kan forsvareren kreve at retten avgjør om politiet må skaffe flere bevis.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Politiet har plikt til å se begge sider
Det er straffeprosessloven § 226 som styrer dette. Etterforskingen skal være objektiv. Er en bestemt person mistenkt, skal politiet prøve å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham. Etterforskingen skal også gjøres så raskt som mulig, og slik at ingen utsettes for mistanke eller ulempe uten grunn.
Plikten gjelder politiet som helhet, og du trenger ikke formulere deg juridisk for å bruke den. Foreslår du eller forsvareren din at en bestemt undersøkelse kan gi svar på et sentralt spørsmål, må politiet vurdere forslaget. Utover dette er det politiet som velger metodene. Ber du om en DNA-analyse, er det derfor et forslag politiet må ta stilling til, og ikke et krav de må etterkomme.
Slik ber du om DNA-prøve for å vise at du er uskyldig
Reglene om DNA står i straffeprosessloven § 158. Er du mistenkt med skjellig grunn (at det finnes konkrete holdepunkter) for en handling som kan gi fengselsstraff, kan politiet ta en spyttprøve av deg. Nekter du, kan de ikke bruke tvang uten at retten har avgjort at vilkårene er oppfylt. Dersom det vil medføre vesentlig ulempe å vente på retten, kan påtalemyndigheten gi ordre i stedet.
Loven åpner også for en frivillig vei. Samtykker du skriftlig, kan politiet ta prøven selv om det ikke er skjellig grunn til mistanke. Analyseresultatet og det biologiske materialet skal da tilintetgjøres når formålet er oppnådd. For deg som vil bevise at du er uskyldig, er dette den enkleste måten å vise at du ikke har noe å skjule, og den kan gjøres uten at saken først må være kommet langt.
Hva som skjer med prøver og profiler i registrene etterpå, er omtalt i artikkelen om DNA og fingeravtrykk hos politiet.
Hvorfor en DNA-prøve fra deg ikke alltid hjelper
En DNA-prøve fra mistenkte er bare nyttig når politiet har noe å sammenligne den med. Har de funnet spor på åstedet, for eksempel på en jakke, et glass eller en gjenstand, kan profilen din bekrefte eller utelukke at sporene stammer fra deg. Finnes det ingen slike spor, kan prøven ikke si noe om hva du gjorde eller ikke gjorde.
Dessuten viser en analyse sjelden hele sannheten. At DNA-et ditt ikke finnes på et sted, beviser ikke at du ikke var der. Omvendt kan et treff forklares ved at sporet havnet der før eller etter hendelsen. Politiet kan derfor ha gode grunner til å la være å analysere når en analyse ikke kan avklare noe.
Etter at tiltalen er tatt ut
Når saken har gått videre til tiltale, har du bedre muligheter. Forsvareren skal gi skriftlig tilsvar til retten, og der oppgir han hvilke bevis forsvaret vil føre og om det begjæres ytterligere etterforskingsskritt (straffeprosessloven § 265). Etter § 266 kan han be om at bevis skaffes på annen måte enn påtalemyndigheten har oppgitt, og at påtalemyndigheten innhenter nye bevis han peker på.
Avslår påtalemyndigheten, skal den straks gi forsvareren beskjed. Forsvareren kan da kreve at spørsmålet blir lagt fram for retten. Rettens avgjørelse kan ikke ankes, så du får ikke prøvd avslaget i en høyere instans.
Før tiltale finner jeg ingen egen regel som lar deg klage på at politiet ikke gjorde en bestemt undersøkelse. Henlegges saken, kan den som vedtaket gjelder, klage til nærmeste overordnede påtalemyndighet innen tre uker (§ 59 a).
jakken på bakken
Natt til lørdag blir en mann slått ned utenfor et utested i Tønsberg. Mehmet er 29 år og blir siktet, fordi to vitner mener de så ham i nærheten. Han hevder at han forlot stedet halv ett, og at han aldri rørte offeret. Et vitne forteller dessuten at gjerningsmannen mistet en jakke 20 meter unna, og politiet har sikret den.
Under avhøret sier Mehmet at han gjerne gir en spyttprøve, og skriver under på samtykke. Etterforskeren skriver ned forslaget. To uker senere kommer svaret fra analysen: DNA-sporene i jakken stemmer ikke med hans profil. Politiet etterforsker videre, siden vitnene står fast. Forsvareren leverer en oversikt over alle forklaringene, og tre måneder senere blir saken mot ham henlagt.
Prøven alene avgjorde ikke saken. Den ga forsvaret et konkret argument som kunne settes opp mot vitnenes oppfatning.
Slik går du fram
Skriv ned nøyaktig hvilken undersøkelse du vil ha, og hvilket spørsmål den skal svare på. Si fra tidlig, helst i første avhør eller til forsvareren. Spor kan forsvinne eller bli ødelagt, og jo lenger politiet venter, desto vanskeligere kan det bli. Be om å få se dokumentene i saken, slik at du vet hva som er sikret (§ 242).
Kort oppsummert
- Du kan be om DNA-prøve for å vise at du er uskyldig, men ikke kreve at politiet gjør det. De skal likevel undersøke også det som taler for deg.
- Samtykker du skriftlig, kan politiet ta DNA-prøve uten at kravet om skjellig grunn er oppfylt.
- Prøven hjelper bare hvis politiet har spor å sammenligne med.
- Etter tiltale kan forsvareren kreve at retten avgjør om politiet må skaffe flere bevis.
- Si fra tidlig, og få forslaget skrevet ned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.