DNA-profil i registeret etter henleggelse – kravet om sletting

Hvorfor du ble bedt om å avgi DNA-prøve til registeret

DNA-prøve av en person som er siktet krever som hovedregel skjellig grunn til mistanke om en handling med en strafferamme som kvalifiserer for fengsel. Prøven tas normalt med samtykke, eller ved tvang etter beslutning fra retten eller påtalemyndigheten. Fingeravtrykk følger en litt annen og lavere terskel: de kan som hovedregel tas av en mistenkt for handlinger som kan medføre fengselsstraff, uten krav om skjellig grunn eller en egen domstolsbeslutning, så lenge det ikke krever bruk av makt. For Kai var det siktelsen i seg selv, ikke selve alvoret i saken, som utløste at prøven ble tatt. En DNA-prøve tas ofte i forbindelse med selve pågripelsen eller et påfølgende avhør, se Politiets maktbruk under pågripelse hvis du samtidig mener selve håndteringen gikk for langt.

I praksis tas prøven ofte med en vattpinne mot innsiden av kinnet i forbindelse med selve avhøret, og du skal få informasjon om hvorfor den tas og hvilket register den registreres i. Nekter du å avgi prøven frivillig som siktet i en sak med kvalifiserende strafferamme, kan den besluttes tatt ved tvang etter beslutning fra retten eller påtalemyndigheten, men da skal beslutningen kunne forklares for deg der og da. Er du usikker på om saken din faktisk kvalifiserer til DNA-registrering, kan du spørre direkte om hvilken strafferamme handlingen du er siktet for har, siden dette er selve grunnlaget for at prøven i det hele tatt kan tas. Ligger strafferammen under det som kreves, mangler beslutningen om DNA-prøve etter alt å dømme et gyldig grunnlag.

Hva som skal skje med profilen når saken henlegges

Blir du frifunnet eller får du saken henlagt, skal opplysningene i etterforskningsregisteret som hovedregel slettes. Dette gjelder både DNA-profilen og informasjonen knyttet til den konkrete saken den ble koblet til. Sletting er ment å skje uten at du selv trenger å be om det, som en direkte følge av at grunnlaget for registreringen falt bort. I praksis er det likevel ikke alltid klart for den enkelte om dette faktisk er gjennomført i alle registre saken har berørt.

Dette gjelder uavhengig av om henleggelsen skyldes bevisets stilling, at forholdet ikke er straffbart, eller andre grunner, så lenge saken ikke ender med en domfellelse. Blir du derimot dømt i saken, blir DNA-profilen stående i registeret i tråd med reglene som gjelder etter en domfellelse, og det er en helt annen situasjon enn Kais, der saken ble henlagt uten at skyld ble fastslått.

Fingeravtrykk følger et annet spor enn DNA-profilen

DNA-registeret og fingeravtrykksregisteret er forskjellige systemer med til dels ulike rutiner for lagring og fjerning, selv om begge normalt skal ryddes opp i etter en henleggelse. Det er derfor ikke nok å sjekke det ene og anta at det andre er i orden. Hvis du samtidig lurer på hva slags mer generelle opplysninger, som bilder eller navn fra en kontroll, som kan ligge lagret et annet sted i politiets systemer, er det et eget spørsmål, se Politiet tok bilde av meg og noterte navnet.

Et register sletter heller ikke automatisk opplysninger i et annet register bare fordi det ene er ryddet opp i. Har du avgitt både DNA-prøve og fingeravtrykk i samme sak, bør du derfor be om bekreftelse på begge deler samtidig, i stedet for å anta at det ene følger automatisk av det andre. I tillegg finnes det egne regler for hvor lenge selve DNA-materialet, altså den fysiske prøven, kan oppbevares før den destrueres, atskilt fra reglene for hvor lenge selve profilen ligger i registeret. Lurer du på om det biologiske materialet fortsatt finnes et sted, er dette et eget spørsmål du bør stille i tillegg til spørsmålet om selve profilen.

Slik ber du om bekreftelse på at slettingen faktisk har skjedd

Send en skriftlig henvendelse til politidistriktet som hadde saken, eller til Kripos, og be om bekreftelse på at DNA-profilen og fingeravtrykkene dine er slettet etter henleggelsen. Be samtidig om innsyn i hva som eventuelt fortsatt er registrert om deg, slik at du vet nøyaktig hvor du står. Får du ikke svar innen rimelig tid, eller mener du at opplysningene fortsatt ligger igjen uten grunnlag, kan du ta saken videre til Datatilsynet, som fører tilsyn med hvordan politiet behandler denne typen personopplysninger.

Vent gjerne noen uker etter at henleggelsen formelt er kommunisert til deg, før du sender henvendelsen, slik at saksbehandlingen har hatt tid til å bli oppdatert i systemene. Får du et svar som er uklart eller ufullstendig, be konkret om bekreftelse på at både DNA-profilen og fingeravtrykkene er fjernet, ikke bare en generell bekreftelse på at saken som sådan er avsluttet. Får du fortsatt ikke et klart svar etter en purring, er det verdt å presisere skriftlig nøyaktig hvilke to registre du venter på bekreftelse fra.

Kort oppsummert

• DNA-prøve av en siktet krever skjellig grunn til mistanke om noe som kan gi fengselsstraff.
• Fingeravtrykk kan tas på lavere terskel enn DNA, og følger delvis andre regler for lagring.
• Ved henleggelse skal opplysningene i etterforskningsregisteret som hovedregel slettes automatisk.
• Be selv om skriftlig bekreftelse på slettingen fra politidistriktet eller Kripos.
• Får du ikke svar eller mener registeret ikke er ryddet opp i, kan du klage til Datatilsynet.