Kan jeg kreve erstatning fra den som ranet meg?

Erstatning etter ran: hva du kan kreve fra gjerningspersonen

Den som ranet deg, er ansvarlig for tapet han har voldt. Det omfatter flere poster.

Økonomisk tap er det du har tapt i penger: stjålne gjenstander og kontanter, ødelagte klær, utgifter til lege og behandling og tapt arbeidsinntekt hvis du ble sykmeldt. Slike krav følger de alminnelige erstatningsreglene. Personskade er dekket av skadeserstatningsloven § 3-1, som sier at erstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og fremtidige utgifter som skaden antas å påføre deg.

Menerstatning etter § 3-2 kan komme på tale hvis du har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, og § 3-3 sier uttrykkelig at reglene også gjelder ved krenking eller mislig atferd etter straffeloven § 327, altså ran.

Oppreisning er en engangssum for tort og smerte og annen krenking av ikke-økonomisk art. Etter § 3-5 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person, eller tilføyd krenking som nevnt i § 3-3, pålegges å betale oppreisning. Det er retten som fastsetter beløpet. Forskjellen mellom erstatning og oppreisning er forklart i Hva er forskjellen på erstatning og oppreisning?.

Slik fremmer du kravet i straffesaken

Du trenger ikke egen sivil sak. Etter straffeprosessloven § 3 kan rettskrav fra fornærmede mot siktede fremmes i forbindelse med straffesaken når de springer ut av den samme handlingen. Du kan be påtalemyndigheten ta kravet med, jf. § 427. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet fremmes etter § 428. Du kan også selv fremme kravet hvis det blir hovedforhandling.

Kravet må dokumenteres. Samle kvitteringer, legejournal, sykmeldinger og lønnsslipper. Retten kan nekte å behandle kravet i straffesaken hvis det åpenbart er mest hensiktsmessig å ta det i en sivil sak.

Når staten betaler: voldsoffererstatning

Her er det en viktig begrensning. Staten betaler voldsoffererstatning bare for handlinger som er nevnt i voldserstatningsloven § 1. Den lista inneholder grovt ran etter § 328 og en rekke straffebud om vold, grove trusler, tvang og seksuelle overgrep. Ran etter § 327 er ikke nevnt.

Det betyr ikke at du står uten hjelp ved et vanlig ran. Ofte er volden en del av saken, og hvis påtalemyndigheten tar ut tiltale også for kroppsskade etter § 273 eller grov kroppskrenkelse etter § 272, som begge står på lista, kan voldsoffererstatning komme på tale. Har volden ikke vært av en slik grad, må du holde deg til gjerningspersonen eller til din egen forsikring. Hva som er mulig i din sak, bør du få avklart tidlig.

For handlinger som er på lista, er det to hovedveier:

• Du har fått dom for erstatning fra gjerningspersonen. Da kan du få erstatningen utbetalt av staten hvis forholdet er anmeldt, og du må sende kravet innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig (§ 6).
• Straffesaken ble henlagt, gjerningspersonen er ukjent eller kravet ikke ble behandlet i straffesaken. Da kan du søke Kontoret for voldsoffererstatning, innen ett år etter endelig påtaleavgjørelse eller dom (§ 7).

Etter § 7 betyr det ikke noe for erstatningen om skadevolderen er ukjent. Staten betaler høyst 60 ganger folketrygdens grunnbeløp per person per sak (§ 5), og den kan avslå eller sette ned erstatningen i visse tilfeller, blant annet hvis du ikke har hjulpet til under etterforskningen.

Hvis gjerningspersonen ikke har penger

En dom på erstatning er ikke det samme som penger i hånden. Mangler gjerningspersonen midler, må kravet inndrives, og det kan ta tid. Hvis ranet er på lista, er voldsoffererstatning en vei videre, jf. Hva skjer hvis gjerningspersonen ikke har penger?. Ellers kan innboforsikringen eller reiseforsikringen dekke tap av gjenstander. Bankkortet er egen sak, som beskrevet i reglene om ikke godkjente betalingstransaksjoner.

Sophie og kravet mot Ronny

Sophie (29) blir slått ned av Ronny (33) på vei hjem. Han tar mobilen på 7 500 kroner og 1 200 kroner i kontanter. Hun brekker håndleddet og er sykmeldt i seks uker, med et lønnstap på 14 000 kroner. Ronny blir dømt for ran.

I straffesaken krever Sophie 7 500 + 1 200 + 14 000 = 22 700 kroner i erstatning for tapene, i tillegg til oppreisning. Hun legger frem legejournal, sykmelding og lønnsslipp. Retten fastsetter hva hun får. Ronny har ingen inntekt, så pengene kommer ikke raskt. Fordi volden ga henne et brudd, kan påtalemyndigheten ha tiltalt også for kroppsskade, og da kan hun søke staten. Er tiltalen bare ran etter § 327, er den veien i utgangspunktet stengt.

Kort oppsummert

• Du kan kreve erstatning og oppreisning fra den som ranet deg. Kravet kan fremmes i straffesaken.
• Erstatning etter ran dekker økonomisk tap, personskade og menerstatning. Oppreisning kommer i tillegg for krenkelsen.
• Staten betaler voldsoffererstatning bare for straffebud som står i voldserstatningsloven § 1. Grovt ran står der, vanlig ran gjør ikke.
• Anmeldelse er et vilkår for voldsoffererstatning, og det gjelder korte frister.
• Dokumenter tapene dine fra første dag: kvitteringer, legejournal og lønnstap.