Voldsoffererstatning er ikke en ordning som dekker alt du har vært utsatt for som er ulovlig. Den er bygget rundt et bestemt alvorlighetsnivå, og hvor grensen går, er ofte det aller første spørsmålet som melder seg når noen vurderer å søke. Fra 1. januar 2023 gjelder en ny lov — voldserstatningsloven — som avløste den gamle voldsoffererstatningsloven fra 2001. Endringen handlet ikke bare om paragrafnummer. Den flyttet også selve grensen for hva som gir rett til erstatning.

De handlingene som klart omfattes

Ordningen er i dag tydeligst innrettet mot de mer alvorlige voldslovbruddene. Det gjelder blant annet:

  • Kroppsskade og grovere kroppsskade (straffeloven §§ 273 og 274) — altså vold som har medført en reell fysisk skade, ikke bare en kortvarig ubehagelig opplevelse.
  • Mishandling i nære relasjoner (straffeloven §§ 282 og 283) — vold og kontrollerende atferd mellom partnere, familiemedlemmer eller andre i samme husstand, ofte over tid.
  • Seksuallovbrudd, som voldtekt og seksuelle overgrep mot barn (straffeloven kapittel 26).
  • Drap og drapsforsøk (straffeloven § 275).
  • Menneskehandel (straffeloven § 257).
  • Frihetsberøvelse (straffeloven § 254), altså det å med makt eller tvang holde noen tilbake mot deres vilje.

Fellesnevneren er at handlingen representerer et alvorlig inngrep i din fysiske eller psykiske integritet, ikke en enkeltstående, mindre alvorlig episode.

Hva som normalt faller utenfor

Den kanskje viktigste endringen fra gammel til ny lov er at enkel kroppskrenkelse (straffeloven § 271 — for eksempel et slag eller en dytt uten varig skadefølge) og trusler (straffeloven § 263) som hovedregel er tatt ut av ordningen. Under den gamle loven kunne også denne typen forhold i mange tilfeller gi grunnlag for erstatning. Lovgiver begrunnet innstrammingen med at staten på denne måten kan utbetale mer, og raskere, i de mest alvorlige sakene, samtidig som de minst alvorlige forholdene er tatt ut av ordningen. Vi går grundigere gjennom disse to kategoriene i egne artikler, siden de er blant de spørsmålene flest lurer på.

Grensetilfeller finnes

Regelverket er ikke alltid en helt skarp strek. Hvordan en hendelse konkret er vurdert og eventuelt siktet eller domfelt for, kan ha betydning for hvordan den vurderes opp mot loven, og det finnes situasjoner som ligger i grenseland mellom kategoriene — for eksempel der gjentatte, i utgangspunktet mildere episoder til sammen utgjør et mønster som faller inn under mishandling i nære relasjoner. Denne typen vurderinger er konkrete og kan ikke avgjøres generelt på forhånd. Har du vært utsatt for noe du er usikker på hvordan skal klassifiseres, er det ingen grunn til å avskrive saken selv før du har fått den vurdert.

Politiets siktelse er ikke nødvendigvis siste ord

Mange antar at det som står i en eventuell siktelse eller dom, automatisk avgjør om saken kvalifiserer for voldsoffererstatning. Slik er det ikke uten videre. Kontoret for voldsoffererstatning gjør sin egen vurdering av det faktiske hendelsesforløpet, basert på sannsynlighetsovervekt — et lavere beviskrav enn i straffesaken. Det betyr at en sak som endte med henleggelse eller frifinnelse i straffesporet, likevel kan bli vurdert annerledes i en erstatningssak, og omvendt at selve straffebudet som ble brukt i siktelsen, ikke alltid er identisk med hvordan hendelsen til slutt klassifiseres i erstatningsvurderingen.

Flere handlinger i samme sak

Det er heller ikke uvanlig at en og samme sak inneholder flere elementer — for eksempel en kombinasjon av trusler, kroppskrenkelse og noe grovere, som kroppsskade eller mishandling over tid. I slike tilfeller vurderes ikke nødvendigvis hver enkelt handling isolert. Helheten i det du har vært utsatt for kan ha betydning for hvordan saken samlet sett klassifiseres, og for hvilke deler av hendelsesforløpet som til slutt legges til grunn for erstatningen.

Du trenger ikke å kjenne loven for å søke

Det er ikke din jobb å plassere hendelsen i riktig straffebud før du tar kontakt. Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) har som oppgave å vurdere nettopp dette — hva som faktisk skjedde, og hvilken bestemmelse det hører inn under. Du har rett til å få saken din vurdert, selv om du er usikker på hvor terskelen går. De neste artiklene i denne serien går mer i dybden på enkeltspørsmål, som kroppskrenkelser, trusler, vold i nære relasjoner og de geografiske og bevismessige vilkårene for å få erstatning.

Kort oppsummert

  • Ordningen er i dag innrettet mot alvorlige voldslovbrudd: kroppsskade, mishandling i nære relasjoner, seksuallovbrudd, drap/drapsforsøk, menneskehandel og frihetsberøvelse.
  • Enkel kroppskrenkelse og trusler er som hovedregel tatt ut av ordningen etter lovendringen i 2023.
  • Grensetilfeller finnes, og de vurderes konkret av Kontoret for voldsoffererstatning — ikke av deg selv på forhånd.