En bekymring mange bærer med seg når de vurderer å søke erstatning etter vold, er at gjerningspersonen rett og slett ikke har penger. Kanskje er vedkommende ung og uten formue, kanskje sitter personen i fengsel uten inntekt, kanskje er økonomien i utgangspunktet svært anstrengt. Betyr dette at erstatningen din blir stående som et ord på papiret uten reell verdi? Nei — det er nettopp dette voldsoffererstatningsordningen løser.

Din rett til erstatning er ikke avhengig av gjerningspersonens økonomi

Retten din til erstatning som følge av vold, oppstår uavhengig av hvor mye penger gjerningspersonen har. Problemet oppstår først når dette kravet skal gjøres opp i praksis: har personen ingen midler, hjelper det lite å ha rett på papiret dersom du selv må stå for å inndrive pengene fra noen som ikke kan betale. Voldsoffererstatningsordningen er bygget nettopp for å løse dette gapet mellom rett og realitet.

Staten forskutterer beløpet

Når du får innvilget voldsoffererstatning, er det staten — gjennom Kontoret for voldsoffererstatning — som betaler ut beløpet til deg. Dette skjer uavhengig av om gjerningspersonen har evne til å betale noe som helst selv. Du trenger ikke vente på at gjerningspersonens økonomiske situasjon skal bedre seg, og du trenger ikke selv gå til inkasso eller andre inndrivingstiltak mot vedkommende for å få det du har krav på.

Regress: staten kan kreve pengene tilbake fra gjerningspersonen

Etter at staten har betalt ut erstatning til deg, kan staten selv forsøke å kreve beløpet tilbake fra gjerningspersonen — dette kalles regress. Dette er en sak mellom staten og gjerningspersonen, som skjer i etterkant og uavhengig av deg. Har gjerningspersonen ikke penger i dag, kan staten likevel forfølge kravet over tid, dersom vedkommendes økonomiske situasjon endrer seg senere. For deg som søker har dette ingen praktisk betydning — du har allerede fått din erstatning.

Hvorfor denne ordningen finnes

Uten en slik ordning ville erstatningsretten etter voldskriminalitet i praksis vært mest verdt for dem som ble utsatt for vold av personer med god økonomi — en klart urimelig forskjellsbehandling, siden det sjelden er noen sammenheng mellom hvor alvorlig en voldshandling er, og hvor mye penger den som utførte den, tilfeldigvis har. Ved å la staten forskuttere, sikrer ordningen at retten til erstatning er reell for alle som fyller vilkårene, uansett hvem som utsatte dem for volden.

Sammenlignet med alminnelig erstatningsrett

I alminnelig erstatningsrett er det normalt skadevolderen selv — eller skadevolderens forsikringsselskap, dersom relevant forsikring finnes — som til slutt betaler regningen. For mange typer skader, som trafikkulykker, er det obligatorisk ansvarsforsikring som gjør at pengene som regel finnes et sted i systemet. Voldskriminalitet er derimot ikke forsikret på samme måte: ingen tegner forsikring mot å bli straffedømt for vold, og gjerningspersoner har sjelden noen ansvarsforsikring som dekker konsekvensene av egne straffbare handlinger. Voldsoffererstatningsordningen kan derfor forstås som et alternativ til den ansvarsforsikringen som mangler i disse sakene — staten trer inn i det tomrommet markedet ikke fyller.

Dette gjelder også når gjerningspersonen sitter i fengsel

Et vanlig spørsmål er hva som skjer dersom gjerningspersonen soner en fengselsstraff og dermed har liten eller ingen inntekt i lang tid framover. Heller ikke dette er noe du trenger å bekymre deg for når det gjelder din egen erstatning. Betalingsevnen til en person som soner, endrer seg ofte over årene som følger — men uansett hvordan dette utvikler seg, er det statens ansvar å følge opp et eventuelt regresskrav, ikke noe som skal påvirke om eller når du selv får utbetalt erstatning.

Du trenger ikke kartlegge gjerningspersonens økonomi selv

Noen tror feilaktig at de selv må dokumentere at gjerningspersonen mangler betalingsevne, for eksempel gjennom innsyn i vedkommendes økonomiske forhold, før staten trer inn. Dette er ikke riktig. Det er ikke din oppgave å undersøke eller bevise gjerningspersonens økonomiske situasjon i det hele tatt — voldsoffererstatningsordningen forutsetter rett og slett at staten forskutterer uavhengig av dette, og det er opp til staten selv å vurdere regressmulighetene i etterkant.

Kort oppsummert

  • Din rett til erstatning er ikke avhengig av om gjerningspersonen har penger.
  • Staten betaler ut erstatningen til deg, uavhengig av gjerningspersonens økonomi.
  • Staten kan i etterkant kreve beløpet tilbake fra gjerningspersonen gjennom regress — dette er statens ansvar, ikke ditt.
  • Ordningen sikrer at erstatningsretten din har reell verdi, uansett hvem som utsatte deg for volden.