Har jeg krav på etterbetaling når mannlige kolleger har fått mer?
Ja, er lønnsforskjellen ulovlig fordi arbeidsgiver ikke kan forklare den med noe annet enn kjønn, kan du kreve erstatning for den lønnen du har gått glipp av, og oppreisning for krenkelsen. Kravet bygger på likestillings- og diskrimineringsloven § 38. Du kan ikke kreve alt for alltid, for krav om erstatning og oppreisning foreldes etter vanlige regler. Diskrimineringsnemnda kan ikke alltid avgjøre kravet, så saken kan måtte til retten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du kan kreve når lønnen har vært for lav
Likestillings- og diskrimineringsloven § 34 gir kvinner og menn rett til lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Blir du behandlet i strid med den regelen, kan du etter § 38 kreve oppreisning og erstatning. Paragrafen nevner uttrykkelig § 34 blant reglene som gir slik rett.
Erstatning og oppreisning er to ulike ting. Erstatningen skal dekke et økonomisk tap, og i en likelønnssak er det vanligvis differansen mellom lønnen du fikk og lønnen du skulle hatt. Oppreisning er et beløp for selve krenkelsen, og krever ikke at du har tapt penger. Forskjellen er nærmere forklart i Hva er forskjellen på erstatning og oppreisning?.
Lønn betyr her mer enn grunnlønnen. Bonus, faste tillegg og andre goder fra arbeidsgiver regnes med. Har kollegene fått en bonus du ikke har fått, er den også en del av regnestykket.
Hvor langt tilbake kan du kreve etterbetaling?
Det finnes ikke en egen frist i likestillingsloven for etterbetaling. Da gjelder foreldelsesloven. Etter foreldelsesloven § 9 foreldes et krav på skadeserstatning eller oppreisning tre år etter den dagen du fikk, eller burde skaffet deg, nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Den vanlige foreldelsesfristen er ellers tre år etter § 2.
Spørsmålet blir da når du visste, eller burde visst, at lønnsforskjellen skyldtes kjønn og hvem som var ansvarlig. Har du lenge hatt lavere lønn uten å vite hvorfor, kan fristen begynne å løpe først når du får opplysninger som viser sammenhengen. Hvor lenge du kan kreve etterbetaling bakover, avhenger derfor av hva du visste og når, og av hvordan kravet formuleres. Er det snakk om flere år, bør du lese deg opp på foreldelse før du venter lenger.
Å bli oppmerksom på forskjellen betyr ikke at fristen står stille mens du samler dokumentasjon. Det er tryggest å framsette kravet skriftlig så snart du har et grunnlag.
Hvem avgjør kravet?
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, men nemndas myndighet er begrenset. Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold. Erstatning kan nemnda bare gi hvis medlemmene er enige og arbeidsgiver ikke gjør gjeldende noe annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Det er altså en smal åpning.
Er arbeidsgiver uenig, og det er et reelt økonomisk krav på etterbetaling, kan saken derfor måtte til tingretten. Så lenge nemnda behandler saken, kan du ikke bringe den inn for tingretten samtidig, så valget av vei bør tas før du klager. Hvordan nemnda og domstolene skiller seg, står i Diskrimineringsnemnda eller domstol.
Camilla på lageret
Camilla jobber som lagerkoordinator og har 3 200 kroner mindre i måneden enn Tobias, som har samme stilling og tilsvarende ansvar. Hun ber om lønnsopplysninger og får se at forskjellen har vært der siden Tobias ble ansatt for 30 måneder siden. Arbeidsgiver forklarer forskjellen med at Tobias hadde bedre alternativer da han ble ansatt, men kan ikke vise noe skriftlig.
Tapt lønn over de 30 månedene blir 30 × 3 200 = 96 000 kroner før skatt. Det er erstatningskravet. Dessuten kan hun kreve oppreisning for krenkelsen. Størrelsen på den bestemmes etter en skjønnsmessig vurdering, ikke etter en tabell.
Camilla skriver til arbeidsgiver, krever at lønnen justeres og at hun får etterbetalt 96 000 kroner. Svarer ikke arbeidsgiver, har hun to veier: nemnda eller retten.
Hva arbeidsgiver kan innvende
Arbeidsgiver kan hevde at lønnsforskjellen ikke skyldes kjønn, men ansiennitet, kompetanse eller en lønnsavtale som gjelder alle. Han kan også hevde at kravet er foreldet helt eller delvis. Du kan møte innvendingene med dokumentasjon: stillingsbeskrivelser, lønnsopplysninger og arbeidsgivers egne forklaringer. Bevisbyrdereglene i § 37 hjelper deg, fordi du bare må vise omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Da er det arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.
Retter arbeidsgiver opp lønnen framover uten å betale for fortiden, er ikke saken nødvendigvis over. Du kan fortsatt kreve erstatning for perioden bak deg.
Slik gjør du kravet konkret
Skriv ned perioden det gjelder, og regn ut differansen per måned. Ta med bonus og tillegg. Beløpet bør være noe du kan forklare steg for steg: lønnen din, lønnen til den du sammenligner deg med, differansen og antall måneder.
Beskriv hvorfor arbeidene er like eller av lik verdi, og hva arbeidsgiver har sagt om grunnen til forskjellen. Mangler du tall, kan du be om dem etter § 32 i loven. Hva nemnda tilkjenner i oppreisning i arbeidssaker, er omtalt i Hvor mye oppreisning gir Diskrimineringsnemnda i arbeidssaker?.
Husk også at lønnen må justeres framover. Etterbetaling for fortiden hjelper lite om neste lønnsslipp er like lav.
Kort oppsummert
- Er lønnsforskjellen i strid med § 34, kan du etter § 38 kreve erstatning og oppreisning.
- Erstatningen er vanligvis differansen i lønn (inkludert tillegg og bonus) i perioden kravet gjelder.
- Krav om erstatning og oppreisning foreldes normalt tre år etter at du fikk eller burde skaffet deg kunnskap om skaden og den ansvarlige.
- Diskrimineringsnemnda kan gi oppreisning i arbeidsforhold, men erstatning bare enstemmig i enkle saker.
- Vil du ha etterbetaling for lavere lønn på grunn av kjønn, kan du måtte gå til tingretten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.