Kollektiv beskyttelse for ukrainere forklart
Kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina er en midlertidig oppholdstillatelse som gis etter en gruppevurdering, uten at UDI vurderer hver enkelt søkers asylgrunnlag. Den gis for ett år om gangen og kan forlenges inntil fire ganger. Søkere som har bodd fast i områder norske myndigheter regner som trygge, og menn mellom 18 og 60 år får som hovedregel ikke kollektiv beskyttelse, men kan få søknaden vurdert individuelt. Tillatelsen gir rett til å arbeide, men danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva kollektiv beskyttelse Ukraina betyr
Utlendingsloven § 34 gir regjeringen adgang til å innføre kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Da får personer i en bestemt gruppe opphold uten den individuelle vurderingen som gjøres i vanlige asylsaker. Ordningen for Ukraina ble innført i mars 2022, og reglene står i utlendingsforskriften § 7-5 a.
Kollektiv beskyttelse er ikke asyl. Du blir ikke anerkjent som flyktning etter § 28, og tillatelsen er midlertidig. Har du søkt asyl, kan søknaden din stilles i bero (settes på vent) i inntil fem år fra du første gang fikk tillatelse, etter § 34 tredje ledd. Når ordningen avvikles eller det har gått fem år, får du beskjed om at søknaden bare blir behandlet hvis du innen en frist sier tydelig fra at du vil det.
Hvem som omfattes
Etter forskriften § 7-5 a første ledd kan disse få kollektiv beskyttelse:
- ukrainske statsborgere som bodde i Ukraina før 24. februar 2022
- ukrainske statsborgere som hadde lovlig opphold i Norge før 24. februar 2022, eller som kom senere på grunnlag av en tillatelse de hadde fått, hvis det gamle oppholdsgrunnlaget er falt bort eller faller bort senest to måneder etter at de søkte
- statsborgere fra andre land og statsløse som hadde fått internasjonal eller tilsvarende nasjonal beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022
- nære familiemedlemmer til personer i disse gruppene, som ektefelle, samboer, barn under 18 år og andre som var del av husstanden før 24. februar 2022
Hvem som ikke får kollektiv beskyttelse
Ordningen er strammet inn flere ganger. Etter annet til fjerde ledd i § 7-5 a gjelder den ikke for:
- søkere der det er tegn på at de er utelukket fra beskyttelse, jf. utlendingsloven § 31, for eksempel på grunn av krigsforbrytelser, eller der saken berører grunnleggende nasjonale interesser
- søkere som har hatt kollektiv beskyttelse før, men der tillatelsen er opphørt, tilbakekalt eller ikke forlenget
- menn mellom 18 og 60 år, med noen unntak
- søkere som har bodd fast i et område av Ukraina som norske myndigheter regner som trygt
- søkere med dobbelt statsborgerskap der det andre landet gir et godt vern om menneskerettighetene
Unntakene for menn mellom 18 og 60 år gjelder blant annet den som har foreldreansvar eller er verge for barn og skal ha omsorgen alene, den som er dokumentert fritatt fra eller åpenbart ute av stand til militærtjeneste, og den som tilbys medisinsk evakuering gjennom EUs ordning for sivil beredskap. UDI meldte i april 2026 at menn i denne alderen ikke lenger får kollektiv beskyttelse.
Den som faller utenfor, kan få søknaden vurdert som en vanlig asylsøknad etter § 28. Da er kravene strengere, fordi du må vise at du personlig trenger beskyttelse.
Varighet og forlengelse
Tillatelsen gis for ett år. Etter forskriften har du rett til forlengelse med ett år av gangen, inntil fire ganger. Til sammen kan du altså ha kollektiv beskyttelse i inntil fem år, slik også § 34 annet ledd sier.
UDI kan nekte forlengelse hvis det er grunnlag for opphør eller tilbakekall etter §§ 37 eller 63, eller hvis du har vært for lenge utenfor Norge. Kravet i utlendingsloven § 60 femte ledd er at du skal oppholde deg i Norge minst seks måneder i en tillatelsesperiode på ett år. Avvikles hele ordningen før tillatelsen din utløper, faller retten til forlengelse bort.
Loven sier at det etter fem år kan gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. UDI skriver at det er regjeringen som avgjør om denne muligheten skal brukes. Regjeringen forlenget ordningen med ett år i mars 2026. I oktober 2026 la regjeringen fram et forslag om å øke den samlede tiden med kollektiv beskyttelse fra fem til sju år. Det er sendt på høring og er ikke vedtatt.
Hva tillatelsen gir
Med kollektiv beskyttelse har du rett til å arbeide i Norge. Barna har rett til barnehage og skole, og du har tilgang til offentlige helsetjenester. UDI opplyser at du har rett til introduksjonsprogram hvis du er mellom 18 og 55 år. Familiemedlemmer som ikke er omfattet av ordningen, kan søke familieinnvandring etter de vanlige reglene.
Etter § 34 femte ledd kan du ikke klage på en innvilget tillatelse, for eksempel fordi du heller ville hatt asyl. Et avslag på søknad om kollektiv beskyttelse kan du klage på.
Reiser til Ukraina kan føre til at du mister tillatelsen. Reiser til andre land er tillatt, så lenge du har pass eller annet reisedokument og oppholdskort.
Olena og sønnen Maksym
Olena og sønnen Maksym på 12 år bodde i Kharkiv til mars 2026. De kommer til Norge i juni samme år og søker beskyttelse. Ingen av dem har hatt kollektiv beskyttelse før, og UDI legger til grunn at hjemområdet deres ikke er trygt. De får kollektiv beskyttelse for ett år.
Olenas mann Andrij er 41 år og kommer etter i september. Han har ikke omsorgen for Maksym alene, siden Olena er her, og han er ikke fritatt fra militærtjeneste. Han får derfor ikke kollektiv beskyttelse, men UDI behandler søknaden hans som en individuell søknad om beskyttelse. Om han får beskyttelse, avhenger av hans egen situasjon og ikke av gruppen han tilhører.
Kort oppsummert
- Kollektiv beskyttelse for Ukraina gis etter en gruppevurdering i utlendingsloven § 34 og forskriften § 7-5 a.
- Tillatelsen gjelder ett år og kan forlenges fire ganger, til sammen inntil fem år.
- Menn mellom 18 og 60 år, søkere fra trygge områder og den som har mistet kollektiv beskyttelse før, får som hovedregel ikke ordningen.
- Tillatelsen gir rett til arbeid, men ikke grunnlag for permanent opphold.
- Forslaget om å øke tiden fra fem til sju år er ikke vedtatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.