Kan jeg hente familie hvis jeg har kollektiv beskyttelse?
Ja, har du kollektiv beskyttelse, kan familien din komme til Norge, men det skjer på to ulike måter. Nære familiemedlemmer kan i mange tilfeller få kollektiv beskyttelse selv. Familiemedlemmer som ikke er omfattet av ordningen, kan søke familieinnvandring etter de vanlige reglene, og da gjelder blant annet inntektskravet. Reglene for fordrevne fra Ukraina er strammet inn flere ganger, så sjekk hva som gjelder når dere søker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva kollektiv beskyttelse er
Kollektiv beskyttelse er en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Den kan gis i en massefluktsituasjon, når regjeringen har bestemt det. UDI vurderer da ikke hver enkelt persons behov for beskyttelse, men gir tillatelse ut fra en vurdering av hele gruppen. I dag gjelder ordningen fordrevne fra Ukraina.
Tillatelsen gis for ett år om gangen. Etter loven gir den ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det har betydning for familien, fordi tillatelsen et familiemedlem får, ikke kan vare lenger enn din.
Familiegjenforening med kollektiv beskyttelse kan skje på to måter. Hvilken som passer, avhenger av hvem familiemedlemmet er, og om han eller hun selv er omfattet av ordningen.
Vei 1: Familien får kollektiv beskyttelse selv
UDI gir også kollektiv beskyttelse til nære familiemedlemmer av personer som er omfattet av ordningen, uavhengig av hvilket land de er borgere av. Med nære familiemedlemmer mener UDI ektefelle, samboer og barn under 18 år. Andre nære slektninger, som søsken, besteforeldre og voksne barn, kan i enkelte tilfeller også omfattes.
Familiemedlemmet søker da om kollektiv beskyttelse selv. Det er ikke en familieinnvandringssak, og det stilles ikke krav til din inntekt. For familier der alle er omfattet, er dette derfor den enkleste veien. Familiemedlemmet får sin egen tillatelse med samme rettigheter som deg, og trenger ikke vente på at du skal oppfylle krav til jobb eller lønn.
Denne veien er ikke åpen for alle. Etter en regelendring i 2026 får menn mellom 18 og 60 år fra Ukraina som søker nå, som hovedregel ikke kollektiv beskyttelse. Det finnes unntak, blant annet for menn som skal ha alene omsorg for barn. Endringen gjelder ikke dem som allerede har beskyttelse.
Vei 2: Kollektiv beskyttelse og familiegjenforening etter vanlige regler
Familiemedlemmer som ikke er omfattet av ordningen, kan søke familieinnvandring etter de vanlige reglene. Etter utlendingsloven § 40 første ledd bokstav d har ektefellen rett til oppholdstillatelse når du har kollektiv beskyttelse, så lenge ordningen ikke er avsluttet. Samme liste brukes for samboere og barn. En samboer må som hovedregel ha bodd sammen med deg i minst to år.
Da gjelder de samme kravene som i andre familieinnvandringssaker:
- Du må normalt oppfylle inntektskravet på 3,2 G, både fremover og for fjoråret. Fritaket fra inntektskravet ved familiegjenforening er beskrevet for flyktninger med asyl, ikke for kollektiv beskyttelse.
- Begge ektefeller må som hovedregel ha fylt 24 år.
- Giftet dere dere etter at du kom til Norge, gjelder fireårskravet i § 40 a. Du må da ha arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år. Var dere gift før du kom, gjelder det ikke.
Søknaden kan også avslås hvis familien kan leve sammen i et trygt land som dere samlet har sterkere tilknytning til, se § 51 tredje ledd. Den regelen gjelder både flyktninger og personer med kollektiv beskyttelse.
Hvorfor reglene er strammere enn for andre grupper
Kollektiv beskyttelse er laget for en midlertidig situasjon. Det gir seg utslag på flere punkter. Tillatelsen kan ikke bli permanent etter loven, og familien får bare tillatelse så lenge du har din. Loven sier at kollektiv beskyttelse kan forlenges i inntil fem år. For fordrevne fra Ukraina har regjeringen bestemt at de første som kom, får forlenget tillatelsen igjen, og at ordningen ikke avvikles i 2027. Det kan likevel komme nye endringer, og de kan gjelde familien din også.
I 2026 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet på høring et forslag om en særordning der fordrevne fra Ukraina som jobber, kan gå over til en annen tillatelse. Forslaget gir nære familiemedlemmer en tillatelse avledet av hovedpersonens. Det er bare et forslag.
Oksana vil ha mannen sin til Bergen
Oksana kom til Norge fra Kharkiv i 2022 med datteren sin og fikk kollektiv beskyttelse. Mannen hennes, Taras, ble i Ukraina. Han er 41 år. De har vært gift siden 2012. Høsten 2026 får han lov til å forlate Ukraina og vil reise til familien.
Som mann mellom 18 og 60 år får Taras som hovedregel ikke kollektiv beskyttelse når han søker nå. Han har ikke alene omsorg for barn, så unntaket gjelder ikke. Han må derfor søke familieinnvandring som ektefelle.
Fireårskravet gjelder ikke, fordi Oksana og Taras var gift før hun kom til Norge. Begge er over 24 år. Spørsmålet er inntekten. Oksana har jobbet fulltid på et fiskeforedlingsanlegg siden 2024 og tjener 470 000 kroner i året. Det er over 3,2 G, og fjorårets inntekt var omtrent den samme. Kravet er oppfylt.
Hadde Oksana i stedet gått i introduksjonsprogram og ikke hatt lønn, ville søknaden som hovedregel blitt avslått, fordi introduksjonsstønad ikke regnes som inntekt hos UDI.
Tillatelsen til Taras vil følge Oksanas. Hun må fornye sin hvert år, og han må fornye sin.
Kort oppsummert
- Har du kollektiv beskyttelse, kan nære familiemedlemmer ofte få kollektiv beskyttelse selv, uten inntektskrav.
- Menn mellom 18 og 60 år fra Ukraina får som hovedregel ikke kollektiv beskyttelse etter regelendringen i 2026, og må eventuelt søke familieinnvandring.
- Ved familiegjenforening etter vanlige regler gjelder inntektskravet, 24-årskravet og ofte fireårskravet.
- Familiens tillatelse kan ikke vare lenger enn din.
- Reglene for fordrevne fra Ukraina endres ofte, og nye forslag er på høring.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.