Slik klager du en sak inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg
Du klager en sak inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) etter at du har brukt de norske rettsmidlene, og du må følge domstolens egne krav til klageskjema og frist. Konvensjonen gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven § 2, så start med å påberope den i de norske instansene. Fristen og de nøyaktige vilkårene står i selve konvensjonen og på domstolens nettsider. Sjekk dem tidlig, for en klage som kommer for sent, kan avvises.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva EMD er, og hva norsk lov sier om den
Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) behandler klager på brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Konvensjonen er også norsk lov. Menneskerettsloven § 2 sier at den skal gjelde som norsk lov, i den utstrekning den er bindende for Norge, og § 3 sier at konvensjonen går foran annen lovgivning ved motstrid. Det betyr at norske domstoler skal bruke den selv.
Dette har en praktisk konsekvens. Du kan ikke vente med å nevne EMK til du kommer til Strasbourg. Er du uenig i et vedtak eller en dom fordi du mener den krenker en rettighet i konvensjonen, bør du si det i de norske instansene: i klagen til forvaltningen, i stevningen eller tilsvaret i tingretten, og i anken. Da får norske domstoler anledning til å ta stilling til argumentet, og du har gjort det som trengs om saken senere skal videre.
Før du klager: bruk de norske rettsmidlene
Konvensjonen er bygd slik at nasjonale myndigheter skal få rette feilen først. Du kan altså ikke gå rett til Strasbourg fra en dom i tingretten som du kunne anket. Hvor langt du må gå i Norge, avhenger av hva som finnes av rettsmidler i din type sak.
I norsk rett betyr det som regel ankerekken. Anke til lagmannsretten kan nektes fremmet i enkelte tilfeller (for eksempel straffeprosessloven § 321). Anke til Høyesterett krever samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg, både i sivile saker (tvisteloven § 30-4) og straffesaker (straffeprosessloven § 323). Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig at Høyesterett avgjør saken. Se også anke som nektes fremmet i straffesak og nektet fremmet i lagmannsretten.
Hvilke rettsmidler som regnes som tilgjengelige og effektive nok, og hva som skjer når ankeutvalget har sagt nei, må vurderes konkret. Dette er ikke noe norsk lov svarer på, så et fast svar kan ikke gis her. Ta vare på alle avgjørelsene, også beslutningene fra ankeutvalget, med datoer.
Fristen og klageskjemaet
Konvensjonen setter en frist for å klage, og domstolen har egne krav til hva klagen skal inneholde og hvordan den leveres. Både fristen og kravene kan endre seg, og de er ikke gjengitt her. Finn gjeldende frist og klageskjema på domstolens egne sider før du gjør noe annet, og regn fristen fra datoen for den siste, endelige avgjørelsen i Norge.
Det er fornuftig å notere fristen i kalenderen den dagen avgjørelsen kommer, og å begynne arbeidet med klagen med en gang. En klage kan avvises av formelle grunner, selv om saken i seg selv er alvorlig.
Hva klagen bør inneholde
Selv om skjemaet bestemmer formen, er det noen ting du bør ha klart:
- en kort og saklig fremstilling av hva som har skjedd, i riktig rekkefølge
- hvilken rettighet i konvensjonen du mener er krenket, og hvorfor
- kopi av alle avgjørelser fra de norske instansene, med datoer
- dokumentasjon på at du tok opp konvensjonsargumentet i Norge
- det som viser at du har brukt rettsmidlene, for eksempel anken og avgjørelsen om samtykke
Hold klagen til det som er relevant. Domstolen har mange klager å behandle, og en tydelig, kort fremstilling er lettere å vurdere enn en lang.
Kasper og avgjørelsen fra ankeutvalget
Kasper er dømt i tingretten for en ytring. Han mener dommen krenker ytringsfriheten slik den er beskyttet i EMK. I tingretten og lagmannsretten tar han opp EMK i prosedyren, og han anker videre til Høyesterett. Ankeutvalget nekter samtykke etter straffeprosessloven § 323.
Kasper noterer datoen for beslutningen. Samme dag finner han klageskjemaet og fristen hos domstolen. Han samler dommene, anken og beslutningen, og skriver en kort fremstilling av hva han mener er krenket.
Hvis domstolen kommer til at Norge har brutt konvensjonen, kan det få følger i hans egen sak. I straffesaker kan gjenåpning til gunst for siktede kreves når en internasjonal domstol i sak mot Norge har funnet at avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse (straffeprosessloven § 391). Det er domstolen i Norge som avgjør om vilkårene er oppfylt.
Andre klagemuligheter
Menneskerettsloven § 2 lister også opp FN-konvensjoner, blant annet konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med en valgfri protokoll. Straffeprosessloven § 391 viser at FNs menneskerettskomité også kan ha funnet en norsk avgjørelse i strid med folkeretten. Hvilke klageordninger som passer for din rettighet, er et eget spørsmål som du må avklare før du bestemmer deg.
I sivile saker finnes egne regler om gjenåpning i tvisteloven kapittel 31. Sjekk gjeldende lovtekst for vilkårene.
Kort oppsummert
- Du klager til EMD når du har brukt de norske rettsmidlene, og som hovedregel er det de ordinære ankene.
- Påberop konvensjonen allerede i de norske instansene. Den gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven § 2.
- Anke til Høyesterett krever samtykke, så mange saker stopper i ankeutvalget.
- Fristen og klageskjemaet står hos domstolen. Finn dem tidlig og regn fra den endelige avgjørelsen.
- Vinner du i Strasbourg, kan straffesaker gjenåpnes etter straffeprosessloven § 391.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.