Slik klager du på manglende tilgjengelighet
Du klager på manglende tilgjengelighet til Diskrimineringsnemnda når det gjelder lokaler og tilbud, og til Digitaliseringsdirektoratet eller nemnda når det gjelder nettsider og apper. Manglende universell utforming regnes som diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 12. Klagen er gratis, den sendes skriftlig, og du bør ha bilder og en beskrivelse av hva som ikke fungerer. Nemnda kan avvise forhold som er mer enn tre år gamle, og den avviser saker som allerede ligger i domstolene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Velg riktig instans
Hva du skal klage på, avgjør hvor klagen sendes.
- Fysiske forhold som inngang, trapper, lokaler og skilting hos en butikk, restaurant, bank, lege eller et offentlig kontor: Diskrimineringsnemnda. Det gjelder brudd på likestillings- og diskrimineringsloven § 17.
- Nettsider, nettbutikker, automater og apper: Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med forskriften om universell utforming av IKT-løsninger, og du kan melde fra dit. Brudd på § 18 kan du også klage inn for Diskrimineringsnemnda.
- Individuell tilrettelegging på jobb, skole og barnehage er et eget tema. Her gjelder §§ 20 til 23, som er egne regler og ikke tema her.
Diskrimineringsnemnda håndhever likestillings- og diskrimineringsloven etter diskrimineringsombudsloven § 7, og det er ikke noe unntak for universell utforming. Nemnda behandler ikke saker som gjelder familieliv og andre rent personlige forhold.
Du kan også få veiledning fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet skal veilede om lovene i § 1 andre ledd, og enhver kan henvende seg, også i enkeltsaker (diskrimineringsombudsloven § 5). Veiledning er ikke en klage, men kan hjelpe deg å finne ut om det er brudd før du skriver.
Gjør dette før du klager
Dokumentasjon er det du kan gjøre noe med selv. Ta bilder av trinn, smale dører eller manglende heis. Skriv ned dato, tidspunkt, hva du forsøkte, og hva som stoppet deg. For nett og apper tar du skjermbilder eller opptak og noterer hvilken skjermleser eller hjelpefunksjon du brukte.
Ta det gjerne opp med virksomheten først, skriftlig. Svaret eller mangelen på svar blir et bevis på at virksomheten kjente til problemet. Offentlige virksomheter skal ha en tilbakemeldingsfunksjon for nettsiden sin, og den kan brukes. Loven om nemnda stiller ikke opp noe krav om at du først må ha klaget til virksomheten, og avvisningsgrunnene i § 10 nevner det ikke.
Samle også informasjon om hvem klagen skal rettes mot. Det er virksomheten, ikke enkeltpersoner som jobber der, som har plikten til universell utforming. Finn firmanavn og organisasjonsnummer, eller offentlig organ og avdeling.
Slik sender du klagen til nemnda
Saksbehandlingen i nemnda er skriftlig. Du skriver hva som skjedde, hvem klagen gjelder, hvilken regel du mener er brutt og hva du ber nemnda gjøre. Beskriv barrieren konkret: «inngangen har tre trinn og ingen rampe, og jeg bruker elektrisk rullestol». Legg ved bildene og eventuell korrespondanse.
Be om det du faktisk kan få. Nemnda kan slå fast brudd og pålegge virksomheten å rette opp, med en frist. Den kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold (diskrimineringsombudsloven § 12). Erstatning kan nemnda gi bare enstemmig, og bare når den innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. En slik erstatning er sjelden aktuell ved enkle tilgjengelighetsmangler.
Det koster ikke noe å klage til nemnda. Du trenger heller ikke juridisk hjelp. Vil du ha støtte, kan en organisasjon som arbeider mot diskriminering brukes som fullmektig i nemnda (likestillings- og diskrimineringsloven § 40).
Frister og avvisning
Det er ingen vanlig klagefrist. Men etter diskrimineringsombudsloven § 10 kan nemnda avvise en sak hvis forholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid. Er mangelen vedvarende, som en trapp som fortsatt står der, er det lettere å si at forholdet er aktuelt, men du bør likevel ikke vente.
Nemnda skal avvise en sak som er avgjort av en domstol eller brakt inn for en domstol, og en sak som er under etterforskning av påtalemyndigheten. Det er også regelen i § 17: mens saken er til behandling i nemnda, kan ikke partene bringe den inn for tingretten. Velg derfor vei før du setter i gang.
Nemnda kan henlegge saker som er av bagatellmessig art, der forholdet åpenbart ikke er i strid med loven, eller der saken ikke lar seg opplyse tilstrekkelig. Det er en grunn til å gi nemnda en konkret og dokumentert klage.
Hva skjer etterpå
Sekretariatet vurderer først om saken skal avvises eller henlegges. Hvis ikke, ber det partene om opplysninger, og sender deg og virksomheten et sammendrag av saken som dere kan uttale dere om. Så avgjør nemnda. Behandlingen kan ta lang tid.
Nemnda skal gi vedtak hvis den finner brudd, og uttalelse hvis den ikke gjør det. Pålegget kan følges opp med tvangsmulkt hvis virksomheten ikke retter opp innen fristen. Tvangsmulkten går til staten, ikke til deg.
Dagny og legekontoret
Dagny bruker rullator og har en fast fastlege i et lite legesenter i andre etasje. Bygget har ingen heis. Hun har fått time hos legen i flere år ved at legen kommer ned til henne på gateplan, men legen skal slutte. Den nye legen er ikke villig til å gjøre det samme.
Dagny tar bilder av trappene, noterer at det er 32 trinn og sender en e-post til legesenteret som ber om en løsning. Hun får ikke svar. Etter tre uker skriver hun en klage til Diskrimineringsnemnda med bilder, e-posten og en beskrivelse av hvor lenge hun har vært pasient der. Hun ber nemnda slå fast at legesenteret bryter plikten til universell utforming og pålegge dem å finne en løsning.
Kort oppsummert
- Klagen om manglende tilgjengelighet i lokaler og tilbud går til Diskrimineringsnemnda; nettsider og apper kan også meldes til Digitaliseringsdirektoratet.
- Dokumenter med bilder, datoer, skjermbilder og korrespondanse før du klager.
- Det er gratis å klage, men nemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold.
- Nemnda kan avvise forhold som er mer enn tre år gamle og saker som er i domstolene.
- Klagen kan gi pålegg om retting, ikke straff.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.