Kan jeg klage når barnevernet henlegger saken etter undersøkelsen?
Ja, du kan klage når barnevernet henlegger saken etter en undersøkelse, hvis du er part i saken. Barnevernsloven § 2-5 sier at avgjørelsen om å henlegge etter en undersøkelse skal regnes som enkeltvedtak, og slike vedtak kan påklages til statsforvalteren (§ 12-9). Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket. Gjelder det en henleggelse uten at det ble gjort noen undersøkelse, er klageretten ikke like klar.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva henleggelse etter undersøkelse betyr
Når barnevernstjenesten får en bekymringsmelding, skal den gjennomgå den innen en uke og vurdere om den skal følges opp med en undersøkelse (§ 2-1). Undersøkelsen skal avsluttes på en av fire måter, som står i barnevernsloven § 2-5. Barnevernstjenesten kan henlegge saken, henlegge saken med mulighet for ny undersøkelse, vedta å iverksette tiltak, eller sende begjæring om tiltak til barneverns- og helsenemnda.
Henleggelse betyr at barnevernstjenesten ikke går videre. Barnet og familien får ingen tiltak, og saken er avsluttet inntil det kommer en ny melding. Det er denne avgjørelsen som kan klages på.
Henleggelsen er et enkeltvedtak
Andre ledd i § 2-5 sier at barnevernstjenestens avgjørelse om å henlegge en sak etter en undersøkelse skal regnes som enkeltvedtak. Det har tre følger. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet. Det skal opplyse om klagerett. Og den som er part, kan klage.
Barnevernstjenestens vedtak kan påklages til statsforvalteren, som kan prøve alle sider av vedtaket (barnevernsloven § 12-9). Statsforvalteren skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret når den prøver det frie skjønnet. Det betyr at den normalt er tilbakeholden med å erstatte kommunens faglige vurdering med sin egen. Er det gjort saksbehandlingsfeil, eller er vurderingen ikke forsvarlig begrunnet, kan den likevel gripe inn.
Fristen er tre uker fra underretning om vedtaket kom frem til deg (forvaltningsloven § 29). Klagen leveres til barnevernstjenesten, som kan endre vedtaket selv hvis den gir deg medhold, eller sende saken videre til statsforvalteren.
Hvem kan klage
Bare parter og andre med rettslig klageinteresse kan klage (forvaltningsloven § 28). I en barnevernsundersøkelse er foreldrene normalt part, og barn som har fylt 15 år er part (barnevernsloven § 12-3). Den som sendte bekymringsmeldingen, er vanligvis ikke part. Skolen eller naboen som mener at saken burde vært tatt videre, kan derfor ikke klage på henleggelsen.
Hvorfor skulle en forelder klage på en henleggelse? Det finnes minst to grunner. Den ene er at du selv ba om hjelp, for eksempel hjelpetiltak for en ungdom i krise, og saken ble henlagt uten at du fikk noe. Den andre er at henleggelsen ikke er helt «ren». Er saken henlagt fordi foreldrene ikke samtykket til anbefalte hjelpetiltak, kan barnevernstjenesten bestemme i vedtaket at det kan komme en ny undersøkelse innen seks måneder, hvis vilkårene i § 2-2 fortsatt er oppfylt (§ 2-5 tredje ledd). Foreldrene skal informeres om dette. Er du uenig i at vilkårene er oppfylt, kan du klage på det som er sagt i vedtaket.
Når undersøkelsen ikke ble gjennomført
Barnevernstjenesten kan også henlegge en bekymringsmelding uten å undersøke. Da skal den begrunne henleggelsen skriftlig, med faglige vurderinger (§ 2-1 andre ledd). Meldinger som er åpenbart grunnløse, trenger ikke å begrunnes.
Loven sier ikke uttrykkelig at slik henleggelse er et enkeltvedtak, slik § 2-5 gjør for henleggelse etter undersøkelse. Om du kan klage, er derfor mindre klart. Har du bedt om hjelp og fått avslag, er avslaget normalt et vedtak du kan klage på. Har du bare fått beskjed om at meldingen er henlagt, er det tryggest å be barnevernstjenesten skriftlig om en begrunnelse og spørre om vedtaket kan påklages.
Hva klagen kan føre til
Statsforvalteren kan oppheve henleggelsen og be barnevernstjenesten vurdere saken på nytt, eller endre vedtaket. Dersom et vedtak som gir klageren medhold, ikke kan settes i verk straks, kan statsforvalteren bestemme midlertidige tiltak som dekker det øyeblikkelige behovet (§ 12-9 andre ledd). Å få medhold betyr ikke automatisk at du får akkurat de tiltakene du ba om. Barnevernstjenesten må uansett vurdere om barnet har behov for hjelp etter barnevernsloven § 3-1.
Vil du heller at saken skal lukkes enn åpnes, er klagen sjelden veien. Hvor lenge opplysningene fra en henlagt sak blir liggende, står i Henlagt barnevernssak: blir opplysningene lagret?.
Linn og tenåringen som ikke fikk hjelp
Linn Berg har sønnen Sander (14). Skolen sender en bekymringsmelding fordi Sander har hatt mye fravær. Barnevernstjenesten undersøker, snakker med Sander og Linn, og henlegger saken etter tre måneder med begrunnelsen at barnet ikke har et særlig behov for hjelp. Linn mener at familien trenger samtaler og støtte hjemme.
Hun får vedtaket i posten 3. september og har frist til 24. september. Hun leverer klagen 15. september. Hun skriver hva som har skjedd etter undersøkelsen, at fraværet har økt, og at hun ønsker hjelpetiltak. Barnevernstjenesten vurderer klagen og holder fast ved henleggelsen, så saken går til statsforvalteren. Statsforvalteren sender saken tilbake med beskjed om at barnevernstjenesten må vurdere de nye opplysningene. Linn får et nytt vedtak.
Kort oppsummert
- Henleggelse etter undersøkelse er et enkeltvedtak etter § 2-5, og parten kan klage til statsforvalteren (§ 12-9).
- Klagefristen er tre uker fra vedtaket kom frem. Klagen leveres til barnevernstjenesten.
- Foreldre og barn fra 15 år er parter. Den som bare har meldt fra, kan ikke klage på henleggelsen.
- Ved henleggelse uten undersøkelse er klageretten mindre klar. Be om skriftlig begrunnelse.
- Medhold i klagen betyr at saken vurderes på nytt, ikke at du automatisk får de tiltakene du ba om.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.