Barnevernet henla saken – blir opplysningene liggende?

Situasjonen

Marit fikk brevet for tre uker siden. Barneverntjenesten hadde undersøkt familien etter en bekymringsmelding fra skolen, snakket med henne, mannen og de to barna, gjennomført to hjemmebesøk og innhentet en uttalelse fra kontaktlæreren, og konkluderte til slutt med at det ikke var grunnlag for tiltak. Saken ble henlagt. Marit burde kanskje ha kjent på lettelse, men det hun sitter igjen med er et annet spørsmål: hva skjer nå med alt som ble skrevet ned? Referatene fra samtalene, bekymringsmeldingen fra læreren og barneverntjenestens egne vurderinger forsvinner ikke bare fordi konklusjonen ble negativ for barneverntjenesten og positiv for familien. Hun har begynt å lure på om dette kommer til å ligge der og vente, klart til å hentes fram igjen den dagen noen sender en ny melding om noe helt annet.

Hva «henlagt» og «henlagt med bekymring» faktisk betyr

En henleggelse betyr at barneverntjenesten, etter å ha undersøkt saken, ikke finner grunnlag for å sette i verk hjelpetiltak eller gå videre med en mer inngripende sak. Det er ikke det samme som at meldingen var grunnløs eller useriøs. Undersøkelsen skal normalt være ferdig innen tre måneder fra meldingen kom inn, og i særlige tilfeller kan fristen strekkes til seks måneder, uansett hvor lang tid det tar, ender den enten i tiltak eller i henleggelse. Noen ganger avsluttes en sak fordi familien selv har rettet opp i det som utløste bekymringen før undersøkelsen var ferdig, andre ganger fordi det rett og slett ikke var noe å finne. I noen saker skriver saksbehandleren «henlagt med bekymring» i konklusjonen. Det er en beskjed om at barneverntjenesten fortsatt har en uro de ikke kan begrunne godt nok til å foreslå tiltak, men som de vil ha med seg videre. For familien er forskjellen liten der og da, begge utfallene betyr at saken lukkes uten vedtak, men forskjellen kan få betydning hvis det kommer en ny melding.

Hvem kan se opplysningene senere

Journalen fra en henlagt barnevernssak lagret hos barneverntjenesten er underlagt streng taushetsplikt, på samme måte som andre barnevernsopplysninger. Skolen, barnehagen og naboene får ikke innsyn, og arbeidsgiveren din har ingen rett til å se noe som helst, en vanlig politiattest viser heller ikke noe fra en barnevernssak, den viser bare eventuelle straffbare forhold. Det som derimot kan skje, er at en ny bekymringsmelding om samme barn eller familie utløser en ny undersøkelse, og da vil saksbehandleren se hva som ligger i journalen fra sist. En henlagt sak blir da bakgrunnsinformasjon, ikke bevis for noe, men den kan gjøre at terskelen for å ta den nye meldingen alvorlig oppleves lavere for barneverntjenesten. Opplysninger kan også bli relevante langt senere, for eksempel hvis noen i familien søker om å bli fosterhjem for et barn i slekten, eller hvis en av foreldrene senere blir part i en sak om adopsjon, siden slike søknader innebærer en bredere vurdering av hjemmet enn det en helt ny sak ville gjort alene.

Kan du kreve retting eller sletting

Du har som hovedregel rett til innsyn i egne opplysninger hos barneverntjenesten, og du kan be om å få se hva som står i journalen etter henleggelsen. Det gir deg mulighet til å oppdage direkte feil, en feil dato, et feil navn, en påstand som er gjengitt unøyaktig, og be om retting av det. Det er straks vanskeligere å få slettet opplysninger du bare er uenig i vurderingen av. Barneverntjenesten har en arkivplikt som offentlig myndighet, og den plikten veier tyngre enn et ønske om å bli kvitt en ubehagelig sak fra fortiden. Skal du ha noe fjernet, må du som regel vise at opplysningen er direkte feilaktig, ikke bare at du opplever den som urettferdig. Marit kan for eksempel be om å få se selve saksfremstillingen og sjekke at det som står om hjemmebesøkene faktisk stemmer med det som ble sagt der, det er ofte her de reelle feilene ligger, i formuleringer som er blitt unøyaktige på veien fra samtale til journal.

Når bør du bruke advokat

De færreste trenger advokat bare for å be om innsyn i egen journal, det kan du gjøre selv med en enkel skriftlig henvendelse til barneverntjenesten. Advokat blir mer aktuelt hvis du opplever at konklusjonen «henlagt med bekymring» i realiteten fungerer som en anklage du ikke får imøtegått, eller hvis du mistenker at opplysninger fra saken din brukes mot deg i en helt annen sammenheng, for eksempel en barnefordelingssak. Da bør du undersøke om advokaten kan bistå med en klage til Statsforvalteren over saksbehandlingen, ikke over selve konklusjonen som jo gikk i din favør. Regn med et par timer til gjennomgang av journalen og en skriftlig henvendelse, noe som normalt ikke dekkes av fri rettshjelp i barnevernssaker siden saken allerede er avsluttet.

Kort oppsummert

• En henlagt sak fjernes ikke fra barneverntjenestens journal, den blir liggende med streng taushetsplikt.
• «Henlagt med bekymring» betyr at bekymringen består selv om det ikke ble noe tiltak.
• Opplysningene kan bli lest på nytt hvis det kommer en ny melding, eller hvis du søker om å bli fosterhjem.
• Du har rett til innsyn og kan be om retting av direkte feil, men sjelden sletting.
• Advokat er mest aktuelt når gamle opplysninger brukes mot deg i en annen sammenheng.