På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Kjøpt hytte fra et dødsbo – dette gjelder

4 min lesetid|Avhendingslova
Kort svar

Når du kjøper hytte fra et dødsbo, gjelder avhendingslovas regler om mangler som ved andre frivillige salg, men hva selgerne visste om hytten er ofte det vanskeligste å avklare. Dødsboet eller arvingene er selger, og du kan kreve prisavslag, erstatning eller heving hvis hytten har en mangel. Har ingen av selgerne brukt hytten, kan det være vanskelig å bevise at de kjente til en feil. Da blir det avgjørende om hytten er i vesentlig dårligere stand enn du kunne forvente ut fra alder og pris.

Bygger på§ 3-2§ 3-7§ 3-9§ 3-10§ 4-12Avhendingslova

Hvem er selger når hytten kommer fra et dødsbo

Ved salg fra et dødsbo er det boet, eller arvingene på vegne av boet, som selger. Skal boet skiftes privat, må minst én myndig arving overfor retten påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Flere som gjør det, svarer solidarisk (én for alle og alle for én).

Hvordan ansvaret for boets egne forpliktelser, som mangelskrav fra deg som kjøper, fordeles mellom arvingene etter at skiftet er avsluttet, er ikke enkelt å si generelt. Det kommer an på hvordan boet er skiftet og hva som er avtalt. Proklama (en offentlig oppfordring til kreditorer om å melde krav) gjelder bare krav som påhvilte arvelateren, ikke krav som oppstår fordi boet selv solgte hytten.

I praksis bør du legge merke til hvem som signerer kjøpekontrakten, og hvem som står som avsender av salgsoppgaven. Skriv til dem alle når du reklamerer.

Slik gikk det for Trine

Trine kjøpte en hytte fra et dødsbo. Salgsoppgaven var kort, og tilstandsrapporten viste TG 2 på taket og TG 2 på kledningen. To måneder etter overtakelsen fant hun råte i vegg og fuktskader bak kjøkkenet. Ingen av de fire arvingene hadde vært på hytten på flere år.

Trine reklamerte til alle. Arvingene svarte at de aldri hadde sett noen problemer. Det var vanskelig for henne å bevise at noen av dem kjente til råten. Kravet endte med at hun fikk et redusert prisavslag: hytten var gammel, prisen var lav, og rapporten hadde varslet om vesentlige avvik. Avslaget dekket bare den delen av råteskaden som var større enn det rapporten ga grunn til å vente.

Hva selgerne visste, og hva du kunne forvente

Selgerens opplysningsplikt gjelder forhold selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som du hadde grunn til å regne med å få vite. Ved salg fra et dødsbo kjenner arvingene ofte lite til hytten. Det betyr at kravet ditt sjeldnere kan bygge på skjulte forhold som selger visste, og oftere må bygge på spørsmålet om tilstanden var dårligere enn du kunne forvente.

Avhendingslova sier at eiendommen har en mangel hvis den ikke er i samsvar med det du kunne forvente ut fra type, alder og synlig tilstand. Er hytten gammel og har vært lite brukt, gir det lavere forventninger. Har du betalt lite, er det også et signal.

Hvordan kunnskapskravet slår ut for arvinger, er behandlet i en egen artikkel om kjøp fra dødsbo og selgers kunnskap. Sier arvingene «som den er», har generelle forbehold ingen virkning ved forbrukerkjøp, men eiendommen kan likevel være i vesentlig dårligere stand enn prisen skulle tilsi.

Krav, bevis og tilstandsrapport

Du må selv sannsynliggjøre at det er en mangel. Bilder, rapporter fra fagfolk og tilstandsrapporten fra salget er sentrale. Du regnes for å kjenne til det som tydelig går fram av tilstandsrapporten, så en TG 2 eller TG 3 som er beskrevet, kan du normalt ikke bruke som grunnlag for prisavslag.

Det som ikke er undersøkt i rapporten, som krypkjeller uten inspeksjonsmulighet eller tak med snø, står åpent. Se nærmere i artikkelen om hva tilstandsrapporten på hytte ikke sjekker.

Undersøk hytten så snart det er rimelig anledning etter overtakelsen. Skriv deretter til selgerne, og krev prisavslag, erstatning eller heving avhengig av alvorlighet. Selgerne har rett til å tilby å rette mangelen før du krever prisavslag.

Nybygg, sameie og andre varianter av hyttekjøp

Kjøper du en hytte som er bygget av en entreprenør og ikke er fullført, gjelder bustadoppføringslova, ikke avhendingslova. Det avgjøres av om entreprenørens arbeid gjenstår, og artikkelen om bustadoppføringslova og hytte går gjennom det.

Kjøper du en andel i et hyttesameie, kan det være andre problemer enn ved eneeie, og de er omtalt i artikkelen om kjøpt andel i hyttesameie. Hva du kan forvente av en eldre hytte, går fram av artikkelen om gamle hytter.

For frister, krav og hva du gjør når du oppdager en feil, se hovedartikkelen om hyttekjøp som gikk galt. Hva som gjelder ved dødsfall før overtakelsen, avhenger av hvilken avtale som er inngått. Avhendingslova har ikke en egen regel for det, så avtalen står som utgangspunkt for dødsboet.

Kort oppsummert

  • Ved kjøp av hytte fra et dødsbo er boet eller arvingene selger, og avhendingslovas mangelsregler gjelder som ellers.
  • Arvinger kjenner ofte lite til hytten, så kravet handler oftere om alder og tilstand enn om skjulte forhold selgerne visste.
  • Hva arvingene svarer for etter at skiftet er avsluttet, er ikke enkelt å si generelt, så skriv til alle som står som selgere.
  • Les tilstandsrapporten grundig, og undersøk hytten fra dødsboet tidlig etter overtakelsen.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak