På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Tilstandsrapport på hytte: hva sjekkes ikke?

4 min lesetid|Avhendingslova
Kort svar

Tilstandsrapporten for en hytte bygger på det som er synlig, så deler som ikke lot seg undersøke, som tak dekket av snø eller en krypkjeller uten inspeksjonsmulighet, skal stå som ikke undersøkt. Den bygningssakkyndige måler, tar hull og stikker bare når forskriften krever det, og han flytter ikke alltid tunge møbler. Du regnes for å kjenne til det som tydelig går fram av rapporten. Det som ikke er undersøkt, kan likevel gi deg krav hvis selgeren kjente til feilen og ikke sa fra.

Bygger på§ 3-2§ 3-7§ 3-9§ 3-10§ 4-9Avhendingslova

Hva tilstandsrapporten på en hytte dekker

Forskriften til avhendingslova gjelder ved forbrukerkjøp av helårsbolig og fritidsbolig, så også hytter. En rapport som er godkjent etter forskriften, skal ikke være eldre enn ett år når du binder deg til kjøpet.

Den bygningssakkyndige går gjennom bygningsdelene og gir hver del en tilstandsgrad. TG 0 betyr ingen avvik, og TG 1 betyr mindre avvik. TG 2 betyr vesentlige avvik, tiltak i nær fremtid eller en gammel del med fare for skader. TG 3 betyr store eller alvorlige avvik, med utbedring straks eller innen kort tid. Ved TG 3 skal rapporten gi et sjablonmessig anslag på kostnaden.

Rapporten skal i tillegg måle bruksarealet, opplyse om åpenbare ulovligheter uten tilstandsgrad, og be eieren dokumentere arbeid utført av kvalifiserte håndverkere de siste fem årene.

Hva som ikke sjekkes

Hvis forskriften ikke krever målinger, hulltaking eller stikking, baserer den bygningssakkyndige seg på det som er synlig. Uten slike krav blir vurderingen en visuell gjennomgang, og skjulte feil kommer ikke nødvendigvis fram. Særlig tunge møbler må ikke alltid flyttes.

Kan en bygningsdel ikke undersøkes, skal det stå i rapporten. To typiske eksempler er tak som er dekket av snø, og en krypkjeller uten inspeksjonsmulighet. Da står delen som ikke undersøkt, uten tilstandsgrad.

For hytter betyr det at deler som ofte er avgjørende, som tak, grunnmur og krypkjeller, er dårligst dekket på vinterstid. Har du kjøpt om vinteren, er det verdt å lese rapporten nøye for setninger som «ikke undersøkt» og «ikke tilgjengelig».

Rapporten sier heller ikke noe om alt utenfor bygningen. Om veien, vannforsyningen, tomten og rettighetene til båtplass eller brygge er dekket, avhenger av hva rapporten uttrykkelig omtaler.

Slik gikk det for Wenche

Wenche fikk tilstandsrapporten for en hytte i mars. Krypkjelleren sto som «ikke undersøkt, ingen inspeksjonsmulighet», og taket var snødekt. Hun kjøpte hytten uten å stille spørsmål om de to delene.

I juni fant hun råte i bjelkelaget i krypkjelleren. Hun reklamerte til selgeren. Han svarte at Wenche kjente til at kjelleren ikke var undersøkt. Wenche viste til at rapporten ikke tok bort hans plikt til å opplyse om det han visste. Det som avgjorde saken, var en egenerklæring der selgeren hadde svart nei på spørsmål om fukt, mens et eldre bilde viste at han selv hadde fjernet en fuktskade i kjelleren. Selgeren ga etter, og Wenche fikk prisavslag.

Hva rapporten betyr for kravene dine

Du regnes for å kjenne til det som tydelig går fram av rapporten. Det du kjente til eller måtte kjenne til, kan du ikke kreve som mangel. Står en bygningsdel som TG 2 eller TG 3, kan du normalt ikke kreve prisavslag bare for den tilstanden.

Delene som ikke er undersøkt, er annerledes. Rapporten sier bare at ingen har sett etter. Da er det spørsmål om selgeren kjente til feil og burde sagt fra. Opplysningsplikten begrenses ikke av det du har sett eller undersøkt, så du kan kreve for feil selgeren visste om, selv om du kunne ha oppdaget dem.

Selger kan ikke unngå ansvar med et generelt «som den er». Ved forbrukerkjøp har slike generelle forbehold ingen virkning, og forbehold som ikke er spesifikke nok til å påvirke din vurdering, teller heller ikke.

Sammenhengen mellom rapporten og egenerklæringen er behandlet i artikkelen om tilstandsrapport og egenerklæring.

Slik bruker du rapporten før du kjøper hytten

Les hele rapporten, ikke bare oppsummeringen. Marker alle steder der det står at noe ikke er undersøkt, og spør selgeren skriftlig om akkurat de delene. Be om dokumentasjon på arbeid som er gjort. Har selgeren oppfordret deg til å undersøke hytten, og du lar være uten rimelig grunn, kan du ikke kreve for det du burde ha oppdaget.

Vurder om du vil gjøre en egen befaring, for eksempel etter at snøen har gått. Kravene til hva en rapport skal inneholde, er forklart i artikkelen om hva en tilstandsrapport skal inneholde. Hva en tilstandsrapport er, står i en egen grunnartikkel.

Oppdager du en feil etter overtakelsen, finner du frister og krav i hovedartikkelen om hyttekjøp som gikk galt. Er hytten gammel, er forventningene lavere, og det er forklart i artikkelen om hvor mye du kan forvente av en gammel hytte.

Kort oppsummert

  • En tilstandsrapport på hytte bygger på det som er synlig, og deler som ikke kan undersøkes, skal stå som ikke undersøkt.
  • Tak dekket av snø og krypkjeller uten inspeksjonsmulighet er de vanligste delene som ikke sjekkes.
  • Du regnes for å kjenne til det som tydelig går fram av rapporten, men ikke til det som ikke er undersøkt.
  • Spør selgeren skriftlig om de delene tilstandsrapporten på hytten ikke har sett på, og ta vare på svaret.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak