Kan vannverket i boligfeltet kreve at jeg er medlem?
Nei, loven alene gir ikke et privat vannverk i boligfeltet noen medlemsplikt for deg. Plikten til å være med og betale må ha grunnlag i en avtale du har inngått, vedtekter du er bundet av, eller en erklæring som er tinglyst på eiendommen din. Er du koblet til anlegget og bruker vannet, kan du i tillegg måtte dekke din andel av kostnadene, blant annet etter plan- og bygningsloven § 27-3. Har du egen vannforsyning og ingen slik forpliktelse, kan vannverket normalt ikke tvinge deg inn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven gir ingen medlemsplikt i et privat vannverk
Ingen lov sier at alle huseiere i et boligfelt må være med i det private vannverket som ligger der. Plikten, hvis den finnes, må ha et annet grunnlag. Vannverket kan ikke vedta seg selv inn i din lommebok.
Er det kommunen som leverer vannet, er det en annen sak. Etter plan- og bygningsloven § 27-1 kan kommunen kreve at en bygning knyttes til offentlig vannledning. Det er et krav fra kommunen og ikke fra et privat vannverk, og det handler om det offentlige nettet.
Hva som kan binde deg
Plikten kan ha fire typiske kilder.
Den første er en avtale du selv har inngått, for eksempel et skjøte, en kjøpekontrakt eller en tilknytningsavtale der du har forpliktet deg til å være med i vannverket og dekke kostnader.
Den andre er vedtekter. Er vannverket organisert som en forening eller et lag, følger medlemskap og plikter av vedtektene. Du er bundet av dem hvis du har meldt deg inn eller overtatt en eiendom der medlemskapet hører til.
Den tredje er en tinglyst erklæring på eiendommen din. Utbyggeren av et boligfelt lar ofte erklæringer om felles vann og avløp tinglyses på tomtene. Etter tinglysingsloven § 20 går en tinglyst rett foran senere registrerte rettserverv, og en slik erklæring binder derfor deg som ny eier.
Den fjerde er at vannverket er et sameie som du eier en del av, og da gjelder sameigelova.
Har ingen av disse et grunnlag som peker på deg, kan vannverket vanligvis ikke kreve medlemskap. Les dokumentene som fulgte med kjøpet, og sjekk grunnboken for tinglyste forpliktelser.
Når du allerede er koblet til og bruker vannet
Bruker du vannet fra anlegget, og har du ingen skriftlig avtale, står du likevel ikke fritt. Plan- og bygningsloven § 27-3 sier at plan- og bygningsmyndigheten kan tillate tilknytning til private vann- og avløpsanlegg. Eieren av anlegget kan da kreve at den som blir tilknyttet, foretar eller betaler de utvidelser og endringer som tilknytningen gjør nødvendige. Eieren kan i tillegg kreve refusjon for de opprinnelige anleggsutgiftene og senere oppgraderinger. Kostnadene og refusjonen fastsettes ved skjønn, og den som kobler seg på, bærer skjønnsutgiftene.
Regelen gjelder når du skal tilknyttes, og kan gi vannverket krav om betaling for en andel av det som allerede er bygget. Kravet er en refusjon og ikke en medlemsavgift, og beløpet kan likevel bli betydelig. Hva som gjelder når nye eiere kjøper hus med tilknytning, står i artikkelen om anleggsbidrag for vann og avløp ved kjøp.
Når vannverket er et sameie
Eier dere anlegget sammen, regnet i andeler, gjelder sameigelova så langt ikke noe annet er avtalt. Ifølge § 4 kan et flertall vedta styring og utnytting i samsvar med det anlegget er ment for, men vedtaket kan ikke gå ut på urimelig kostnad eller å gjøre tingen om til noe annet. Flertall er de som har mer enn halvparten av andelene, eller halvparten hvis mindre enn halvparten stemmer imot (§ 7).
Faste og nødvendige utgifter, avgifter og andre vanlige utgifter deles mellom sameierne etter andelene når alle kan få omtrent like stor nytte av dem. Kostnader utenom dette fordeles etter nytte (§ 9). Sameierne kan vedta skrevne vedtekter om styre og møter (§ 6).
Er du sameier fordi eiendommen din har en andel i vannverket, følger andelen normalt eiendommen. Sameigelova § 10 sier at en andel som ligger til fast eiendom, ikke kan selges uten eiendommen. Du kan dermed ikke bare melde deg ut mens du beholder huset.
Henrik og vannverket i Lindeåsen
Henrik Strand kjøper en bolig i et boligfelt med et privat vannverk som forsyner 14 hus. Vannverkets styre sender ham et krav på 9 800 kroner i årlig avgift og et innmeldingsbeløp på 20 000 kroner. Henrik leser skjøtet og kjøpekontrakten og finner ingen forpliktelse. I grunnboken finner han imidlertid en erklæring tinglyst på tomten i 1998 om at eier skal være medlem av vannverket og bidra til drift og vedlikehold.
Erklæringen binder Henrik, og vannverket kan kreve avgiften. Innmeldingsbeløpet er et annet spørsmål. Hvis erklæringen ikke nevner et slikt beløp, må vannverket kunne vise at det følger av vedtektene, eller at det er grunnlaget for en refusjon etter plan- og bygningsloven § 27-3.
Hadde Henrik vært eier av en tomt utenfor boligfeltet, med egen brønn og ingen forbindelse til vannverket, hadde situasjonen vært annerledes. Da hadde det ikke vært noe grunnlag for å kreve at han skulle være med.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen medlemsplikt i et privat vannverk som følger av loven alene.
- Plikten må bygge på avtale, vedtekter eller en tinglyst erklæring på eiendommen din.
- En tinglyst erklæring binder ny eier, og du bør sjekke grunnboken og kjøpsdokumentene.
- Er du koblet til anlegget, kan eieren etter plan- og bygningsloven § 27-3 kreve at du betaler utvidelser og refusjon for tidligere kostnader, fastsatt ved skjønn.
- Er vannverket et sameie, gjelder sameigelova om flertallsvedtak og kostnadsfordeling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.