Kan naboen kreve at jeg fjerner piggtråden på gjerdet?

Kravet om at gjerdet ikke skal være farlig

Grannegjerdelova § 3 sier at et gjerde mellom naboer skal lages og holdes ved like slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Dette er en av få regler i loven som ikke kan fravikes. Et gjerdearrangement som strider mot § 3, kan ikke avtales. Har naboen sagt ja til piggtråden, er den avtalen likevel ikke gyldig i den grad den gjør gjerdet farlig.

Etter § 4 skal gjerdet dessuten ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe eller lyte for naboeiendommen. Til sammen betyr det at du kan sette opp gjerde du selv ønsker, men at det ikke skal gå på bekostning av sikkerheten til dem som ferdes langs det.

Naboloven gir samme retning. Etter § 2 må ingen ha eller gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendommen, og noe som må regnes som farlig, er også en ulempe. Du kan lese om forholdet mellom lovene i naboloven og gjerdeloven.

Når er piggtråd farlig

Loven nevner ikke piggtråd, og den har ikke noe generelt forbud mot den. Det som teller, er om akkurat dette gjerdet er farlig i akkurat dette miljøet. Noen forhold som kan tale for at det er farlig:

• Barn leker, klatrer eller ferdes langs gjerdet.
• Tråden henger lavt eller sitter på den siden der folk går.
• Hunder, katter eller andre dyr kan sette seg fast.
• Tråden er slakk, rusten eller har løsnet fra stolpene.

Loven fastsetter ikke høyde eller avstand for piggtråd. Vurderingen blir derfor konkret, og bilder av tråden, plasseringen og opplysninger om hvem som ferdes langs gjerdet, er viktige i en eventuell sak.

Tråd som sitter høyt, på innsiden av en beitegård uten barn eller turstier rundt, er en annen sak enn løs tråd langs en lekeplass. Har du dyr som du holder inne med tråden, taler det for at gjerdet har en god grunn. Det fritar deg likevel ikke fra kravet om at det ikke skal være farlig for folk.

Kommunens vedtekt kan sette forbud

Kommunestyret kan i en vedtekt som Kongen har stadfestet, forby visse typer gjerde og gi nærmere regler om hvordan gjerder skal være (§ 18). Vedtekter som er stadfestet etter den eldre loven om bruk av piggtråd til gjerde fra 1893, gjelder videre så langt de kunne vært stadfestet etter § 18 (§ 20). Sjekk derfor om kommunen har en slik vedtekt. Finnes det ett forbud, gjelder det uavhengig av om tråden er farlig i det enkelte tilfellet.

Slik krever naboen endring, og slik svarer du

Naboen kan begynne med et skriftlig varsel med bilder. Du bør svare konkret, og vurdere enkle tiltak som å bytte til glatt tråd eller nett, løfte tråden, flytte den til din side eller sette opp et ekstra trådløst gjerde foran.

Blir dere ikke enige, har naboen krav på at en tilstand som strider mot naboloven § 2 blir rettet (naboloven § 10). Er det et gjerde dere har felles plikt til å holde, kan jordskifteretten avgjøre hvordan gjerdet skal være (grannegjerdelova §§ 14 og 15). Dens avgjørelser er tvangsgrunnlag (§ 17). Er piggtråden til fare for alvorlig skade, kan naboloven § 15 gi grunnlag for å kreve sikringstiltak på eierens kostnad.

Erstatning hvis noen skades

Lider naboen økonomisk tap på grunn av en ulempe i strid med naboloven § 2, må den ansvarlige erstatte tapet. Det gjelder uavhengig av om han har vært uaktsom (naboloven § 9). Erstatningen kan settes ned hvis den som er skadelidt, burde ha sagt fra tidligere. Skade på personer eller dyr kan også gi erstatningsansvar etter de vanlige erstatningsreglene.

Kort oppsummert

• Et gjerde mellom naboer skal ikke være farlig for folk eller husdyr, og en avtale som strider mot det, er ikke gyldig.
• Grannegjerdelova forbyr ikke piggtråd som sådan, men naboen kan kreve at farlig piggtråd fjernes eller endres.
• Kommunen kan ha en stadfestet vedtekt som forbyr bestemte gjerdetyper.
• Naboen kan kreve retting etter naboloven § 10, og jordskifteretten kan avgjøre hvordan gjerdet skal være.
• Skader noen seg, kan det oppstå erstatningsansvar.