Den vanlige grensen: 1,5 meter

Mange tror det finnes en lov som sier "gjerder skal være maks så og så høye mellom naboer". Det stemmer ikke helt. Selve grannegjerdelova setter ikke en fast makshøyde for hva du har lov til å ha. Det er plan- og bygningsloven og kommunens planer som styrer høyden gjennom søknadsplikt og lokale bestemmelser.

Hovedregelen i praksis: Et lett gjerde eller en hekk inntil 1,5 meter er normalt unntatt søknad. Du kan altså sette opp et slikt gjerde uten å spørre kommunen, så lenge ingen andre regler er i veien. Vil du ha gjerdet høyere enn 1,5 meter, kan det utløse søknadsplikt.

"Lett gjerde" – hva betyr det?

Et lett gjerde er en åpen, enkel og luftig konstruksjon, som flettverksgjerde, stakitt eller andre gjerder du kan se gjennom. Et tett og tungt gjerde – for eksempel en solid plankevegg, en støyskjerm eller en mur – regnes ikke som lett gjerde. Slike kan kreve søknad selv om de er lavere enn 1,5 meter, fordi de virker mer som en bygning eller skjerm.

Et eksempel: Eva setter opp et flettverksgjerde på 1,4 meter rundt hagen. Det er lett og lavt, og er normalt unntatt søknad. Naboen Frank vil derimot ha en tett trevegg på 1,4 meter for å skjerme uteplassen totalt. Selv om Franks vegg er like lav, er den tett og tung, og kan derfor være søknadspliktig.

Når sikten mot veien begrenser deg

Et viktig forbehold: Selv et lavt gjerde kan være ulovlig hvis det hindrer sikten i en frisiktsone. Frisiktsonen er det området ved avkjørsler og veikryss hvor trafikanter må kunne se hverandre i god tid. Står gjerdet ditt her, kan kravet til fri sikt tvinge høyden ned til kanskje 50 centimeter, slik at biler og gående ser hverandre.

Et eksempel: Lars vil ha et 1,2 meter høyt gjerde ut mot innkjørselen sin. Men gjerdet ligger i frisiktsonen mot veien, og kommunen krever at det ikke er høyere enn et halvt meter der, slik at bilister ser barn som kommer gående. Lars må senke gjerdet på den delen som ligger i siktsonen.

Reguleringsplanen kan ha egne regler

Den lokale reguleringsplanen for området ditt kan ha bestemmelser om gjerder som går foran de generelle unntakene. Noen planer setter for eksempel makshøyde, krav om bestemt type gjerde, eller forbud mot tette gjerder. Sjekk derfor alltid reguleringsplanen før du bestemmer deg. Du finner den hos kommunen.

Steg for steg: slik finner du ut hvor høyt du kan bygge

  1. Bestem type gjerde. Lett og åpent gir mer frihet enn tett og tungt.
  2. Sjekk reguleringsplanen. Ring kommunen og spør om det er høydebegrensninger eller gjerderegler for din tomt.
  3. Vurder beliggenheten. Står gjerdet mot vei eller kryss? Da må du ta hensyn til frisikt.
  4. Hold deg på trygg side. Vil du unngå søknad helt, hold deg til et lett gjerde inntil 1,5 meter, plassert utenfor frisiktsoner.
  5. Søk hvis du må. Skal du ha noe høyere eller tettere, send byggesøknad – og husk nabovarsel.

Hva med naboforholdet?

Selv om du har lov til 1,5 meter, kan et høyt gjerde tett på naboens stuevindu skape dårlig stemning. Det er ofte lurt å snakke med naboen og finne en høyde og type begge kan leve med. Du har retten på din side opp til grensen, men et godt naboforhold er også verdt noe.

Måler du fra terrenget eller fra fundamentet?

Et praktisk spørsmål mange glemmer: Hvor måler du høyden fra? Som hovedregel måles gjerdehøyden fra bakkenivået (terrenget) der gjerdet står. Hvis tomta er skrå, kan høyden variere langs gjerdet. Står gjerdet på toppen av en støttemur, kan den samlede høyden fra naboens side bli mye større enn 1,5 meter, og da kan situasjonen være en annen. Et eksempel: Vegard satte et 1,5 meter gjerde på toppen av en halvmeter høy mur mot naboen som lå lavere. Fra naboens side virket "veggen" to meter høy. Slike kombinasjoner av mur og gjerde bør du sjekke nøye med kommunen, for de kan utløse søknadsplikt.

Høye hekker – en vanlig kilde til strid

Hekker fortjener en egen advarsel. En hekk som var lav da den ble plantet, kan på noen år vokse seg flere meter høy og kaste skygge over naboens hage. Selv om en hekk inntil 1,5 meter normalt er unntatt søknad, betyr ikke det at du kan la den vokse fritt uten å ta hensyn til naboen. Klipp hekken jevnlig, særlig der den vender mot naboens uteplass eller mot veien. En velstelt hekk i passe høyde holder både kommunen og naboen fornøyd.

Når naboen klager på høyden

Hva gjør du hvis naboen mener gjerdet eller hekken er for høyt? Først: Sjekk om du faktisk er innenfor reglene. Er gjerdet under 1,5 meter, av lett type og ikke i frisiktsonen, står du som regel trygt – naboen kan ikke kreve at du senker det bare fordi han misliker høyden. Men hvis du har bygget høyere enn tillatt, eller hekken har vokst inn i frisiktsonen mot veien, kan naboen ha et poeng, og kommunen kan komme på banen. Et eksempel: Naboen til Randi klaget på at hekken hennes hadde vokst seg så høy at den sperret sikten ut fra hans innkjørsel. Randi sjekket, så at han hadde rett, og klippet ned den delen av hekken som lå i siktsonen. Dermed var saken løst, og begge var fornøyde.

Tenk på framtiden når du velger høyde

Et siste tips: Velg en høyde du kan leve med over tid, ikke bare i dag. Et gjerde rett under grensen for søknadsplikt kan friste, men hvis du senere vil ha det høyere, må du gjennom en søknadsprosess. Og en hekk vokser uansett. Planlegg derfor med litt margin, slik at du slipper å rive, søke eller stadig klippe i panikk. God planlegging i starten gir et gjerde som står lovlig og pent i mange år.

Kort oppsummert

Det finnes ingen enkel nasjonal makshøyde, men gjerde eller hekk inntil 1,5 meter er normalt unntatt søknad etter plan- og bygningsloven. Tette, tunge gjerder kan kreve søknad selv om de er lavere. Sikt mot vei (frisiktsonen) kan begrense høyden, og den lokale reguleringsplanen kan ha egne regler. Sjekk plan og siktforhold før du bygger, og snakk gjerne med naboen.