Kan naboen grave grøft langs grensen som drenerer min tomt?
Naboen kan grave en grøft på egen tomt, men ikke slik at den urimelig eller unødvendig skader eller plager tomten din. Tørker grøften ut jorda, skader trær eller får grunnen til å rase eller sige, kan det være i strid med naboloven. Den som graver, må sørge for nødvendig sikring av naboens grunn og varsle i rimelig tid. Blir grøften drenerende for tomten din, kan du kreve retting og erstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva naboen har lov til å grave
Hovedregelen er at en eier kan bruke sin egen grunn slik han vil. Å grave en grøft på egen tomt er i utgangspunktet ikke ulovlig. Begrensningene kommer av naboloven, og det er to av dem som er mest aktuelle her.
Den første er § 2: ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendommen. Hva som er urimelig, avgjøres blant annet ut fra hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre skaden, om ulempen er ventet på stedet og om den er verre enn det som følger av vanlig bruk. En liten grøft for å lede bort vann fra egen grunnmur er vanlig. En dyp grøft rett langs grensen som trekker vannet bort fra din hage, er mer enn det.
Den andre er § 5. Ingen må sette i verk graving, bygging, sprenging eller liknende uten å sørge for nødvendig sikring mot utrasing, siging, risting, steinsprut og annet slikt på naboeiendommen. Graver naboen så nær grensen at kanten din mister støtte, er sikringsplikten hans.
Når grøften drenerer tomten din
Når en grøft ligger lavere enn terrenget rundt, trekker den til seg vann fra jorda omkring. Står du på lavere grunn, kan du få overvann fra den. Står grøften lavere enn din tomt, kan den derimot tørke ut hele striper av hagen din, få stauder og trær til å dø, og få fuktfølsomme masser til å sette seg.
Dette er ulemper som naboloven § 2 kan ramme. Det sentrale er om de er urimelige. Er grøften nødvendig for å tørrlegge naboens grunnmur og det ikke finnes noe rimelig alternativ, er det lettere å tåle. Kunne han løst samme problem med et rør på egen side eller med en grøft lenger inn på tomten, taler det for deg.
Merk at tørr jord ikke i seg selv er skade i lovens forstand. Det må dreie seg om skade eller ulempe av en viss tyngde som det var unødvendig å påføre deg.
Naboen må varsle, og du kan kreve forhåndsavgjørelse
Naboloven § 6 sier at den som vil begynne med graving, bygging eller annet tiltak som kan bli til skade eller ulempe for naboeiendommen, skal varsle naboen i rimelig tid på forhånd. Fikk du ikke noe varsel, er det en feil i seg selv, selv om det ikke alene gir deg et krav.
Har du fått varsel, kan du kreve at det avgjøres på forhånd hvordan tiltaket bør gjøres, ved naboskjønn etter § 7. Kravet må fremmes senest fire uker etter at du fikk varselet. Når skjønn er krevd, kan tiltaket ikke settes i gang uten særskilt samtykke fra skjønnet før saken er avgjort. Finner skjønnet at tiltaket strider mot loven, settes det forbud hvis det er fare for alvorlig skade på andres eiendom. Er det klart at tiltaket strider mot loven, skal forbud settes selv uten slik fare.
Kravet om skjønn kan avvises hvis det ikke har rimelig grunn. Skjønnet kan også avgjøre sikringstiltak etter § 5 og hvordan plikter skal fordeles mellom partene.
Aisha og grøften langs gjerdet
Aisha har en frukthage med åtte epletrær helt ved grensen. Naboen Håkon vil drenere rundt et nybygd tilbygg og får gravemaskin til å grave en 1,6 meter dyp grøft langs hele gjerdet. Han sier fra dagen før, uten å si hvor dyp grøften blir.
Etter tre uker sprekker jorda i bedene til Aisha, og vannet i brønnen hennes forsvinner for en periode. Halvparten av trærne begynner å sloke. En gartner anslår at de fire verste trærne må skiftes, til 11 000 kroner, og at bedet må jevnes ut.
Aisha krever at Håkon sikrer kanten og rette opp grøften, og viser til §§ 2, 5 og 10. Fordi tiltaket er ferdig, er det ikke lenger aktuelt med skjønn på forhånd. Hun fører også inn erstatningskravet på 11 000 kroner etter § 9.
Håkon svarer at han hadde rett til å grave på egen tomt. Det hadde han, men ikke slik at han påførte henne urimelig skade, og ikke uten sikring av hennes grunn.
Etter at grøften er gravd
Er grøften gravd, kan du etter naboloven § 10 kreve at forhold som strider mot §§ 2 til 5 blir rettet. Retting kan være å fylle igjen, flytte grøften eller bygge en tett skjerm som hindrer at grunnvannet trekkes mot grøften. I særlige tilfeller kan retting unnlates mot at du får vederlag. Det gjelder bare når rettingen ville bli klart uforholdsmessig kostbar og det er lite å legge naboen til last.
Etter § 9 kan du kreve erstatning for økonomisk tap som skyldes brudd på reglene, selv om naboen ikke var uaktsom. Erstatningen kan lempes, og kravet kan falle bort eller settes ned hvis du etter god naboskikk burde ha sagt fra tidligere. Si derfor fra så snart du ser skaden.
Se også drenering langs grensen. Dokumenter før og etter: bilder av hagen, kanten og trærne, dybde og avstand til grensen. Det gjør det lettere å vise årsakssammenhengen.
Kort oppsummert
- Naboen kan grave grøft på egen tomt, men ikke slik at du påføres urimelig eller unødvendig skade eller ulempe etter naboloven § 2.
- Den som graver, må sørge for nødvendig sikring mot utrasing og siging på din grunn etter § 5, og varsle i rimelig tid etter § 6.
- Etter varsel kan du kreve naboskjønn innen fire uker, og tiltaket kan da ikke startes uten samtykke fra skjønnet.
- Er grøften gravd, kan du kreve retting etter § 10 og erstatning etter § 9.
- Dokumenter tilstanden før og etter, og si fra tidlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.