Hva er AAP, og hvem er ordningen for?

Arbeidsavklaringspenger er en ytelse fra folketrygden, regulert i folketrygdloven kapittel 11. Formålet er å sikre deg inntekt i en periode der du på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne, og du samtidig får aktiv behandling, deltar i arbeidsrettede tiltak, eller får arbeidsevnen din nærmere avklart av NAV. AAP er altså ikke ment som en varig løsning – tanken er at ordningen skal hjelpe deg gjennom en periode med usikkerhet, slik at du til slutt enten kommer tilbake i arbeid, eller får avklart at arbeidsevnen din er varig redusert i en grad som gir grunnlag for uføretrygd.

Hovedvilkårene for å få AAP

For å ha rett til AAP må to hovedvilkår være oppfylt. For det første må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte – det er ikke nok at du trives dårlig på jobb eller ønsker en endring, det må foreligge en reell helsemessig årsak til at du ikke kan jobbe som normalt. For det andre må du ha vært medlem av folketrygden i en viss periode forut for søknaden. I tillegg forutsettes det at sykdommen, skaden eller lytet er en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen – NAV vurderer altså sammenhengen mellom helsetilstanden din og arbeidsevnen konkret i hver sak.

Hva innebærer det å motta AAP?

Å motta AAP er ikke det samme som bare å motta en utbetaling og ellers bli overlatt til seg selv. Ordningen er tett koblet til en aktivitetsplikt: du skal som hovedregel delta i oppfølging fra NAV, følge en avtalt aktivitetsplan, og bidra aktivt til at situasjonen din blir avklart så raskt som forsvarlig mulig. Denne planen kan omfatte medisinsk behandling, arbeidsutprøving, kurs eller andre tiltak. Vi går grundigere inn på nettopp aktivitetsplikten i en egen artikkel, men det er verdt å vite allerede nå at AAP i praksis er en ytelse som krever noe av deg underveis – ikke bare en passiv utbetaling.

Hvordan søker du om AAP?

Søknad om AAP sendes til NAV, som regel i forlengelse av en periode med sykepenger, siden sykepenger normalt er den første ytelsen du mottar ved sykdom. NAV vil da vurdere om vilkårene for AAP er oppfylt, blant annet basert på legeerklæringer og annen dokumentasjon av helsetilstanden din. Det kan også være aktuelt å søke AAP direkte dersom du ikke har opparbeidet deg rett til sykepenger, for eksempel fordi du har vært utenfor arbeidslivet en periode, men fortsatt fyller folketrygdens medlemskapsvilkår.

AAP er en overgangsytelse, ikke et endepunkt

Det er nyttig å tenke på AAP som en bro. På den ene siden av broen står livet slik det var før sykdommen eller skaden inntraff. På den andre siden kan det enten være en retur til arbeidslivet – kanskje i redusert stilling, kanskje i en annen jobb enn før – eller en erkjennelse av at arbeidsevnen er varig nedsatt, slik at uføretrygd blir aktuelt. Nettopp fordi AAP er ment som en midlertidig ordning, har den også en tidsbegrensning, som vi går nærmere inn på i neste artikkel.

Hvem har normalt ikke rett til AAP?

Selv om AAP er en bredt anlagt ordning, er det noen grupper som typisk faller utenfor, eller som må oppfylle ekstra vilkår før en søknad når fram. Har du aldri vært i inntektsgivende arbeid og heller ikke oppfyller folketrygdens medlemskapskrav på annen måte, kan det være vanskelig å få innvilget AAP, selv om helsetilstanden din isolert sett skulle tilsi et behov for støtte. Det samme gjelder dersom den nedsatte arbeidsevnen din i hovedsak skyldes andre forhold enn sykdom, skade eller lyte – for eksempel rene sosiale eller økonomiske problemer uten en klar helsemessig årsak bak. Studenter og andre som har vært utenfor arbeidslivet i lengre tid, kan også oppleve at medlemskapsvilkåret krever en nærmere og mer grundig vurdering fra NAVs side før en søknad innvilges. Er du riktignok syk, men fortsatt klarer å jobbe i et omfang som gjør at arbeidsevnen ikke er nedsatt med minst 50 prosent, vil du normalt heller ikke fylle vilkårene for AAP – da kan gradert sykmelding, tilrettelegging på arbeidsplassen eller andre virkemidler fra NAV være mer treffende løsninger for din situasjon. Er du i tvil om din situasjon fyller vilkårene, er det beste rådet likevel å søke og la NAV gjøre den konkrete vurderingen, framfor å utelukke deg selv på forhånd. Får du avslag, kan du søke på nytt dersom situasjonen din endrer seg, for eksempel om helsetilstanden forverres eller om du opparbeider deg lengre medlemskapstid i folketrygden.

Kort oppsummert

  • AAP er en ytelse fra folketrygden (kapittel 11) som skal sikre deg inntekt mens du er under aktiv behandling, deltar i arbeidsrettede tiltak, eller får arbeidsevnen avklart.
  • Hovedvilkåret er at arbeidsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte, samt at du oppfyller folketrygdens medlemskapskrav.
  • AAP er koblet til en aktivitetsplikt – du skal delta aktivt i egen oppfølging.
  • Ordningen er midlertidig og skal lede enten tilbake til arbeid eller til en avklaring av om uføretrygd er aktuelt.

Denne artikkelen gir generell informasjon om regelverket og erstatter ikke en konkret vurdering av din egen sak hos NAV eller hos advokat.