Idrettslaget vil ikke ta med barnet vårt med funksjonsnedsettelse?
Hvis idrettslaget nekter å ta imot barnet ditt fordi det har en funksjonsnedsettelse, er det forskjellsbehandling på grunn av funksjonsnedsettelse, og den er forbudt med mindre laget kan vise at den er lovlig etter diskrimineringsloven. Laget må ha et saklig formål, avslaget må være nødvendig for å nå formålet, og det må ikke gå lengre enn det som trengs. At det er vanskeligere eller dyrere å få plass til barnet, er ikke nok i seg selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Idrettslag nekter barn med funksjonsnedsettelse: hva sier loven?
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLikestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Loven gjelder på alle samfunnsområder, og frivillige idrettslag er ikke unntatt. Barn er like mye vernet som voksne.
Hvis laget sier nei fordi barnet har en funksjonsnedsettelse, behandles barnet dårligere enn andre barn i en tilsvarende situasjon. Det er direkte forskjellsbehandling (§ 7). Hvis laget derimot har en regel som ser lik ut for alle, men som i praksis rammer barn med funksjonsnedsettelse hardere, er det indirekte forskjellsbehandling (§ 8). Et eksempel er et krav om at alle skal klare en bestemt øvelse uten hjelpemiddel for å få plass på laget.
Laget kan forsvare seg etter § 9. Forskjellsbehandlingen er da lovlig hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor barnet. Alle tre vilkårene må være oppfylt.
Hva laget må vurdere før det sier nei
Det er lett å tro at et idrettslag har en lovfestet plikt til å legge til rette, så lenge byrden ikke er uforholdsmessig stor. Slik står det ikke i lovteksten. Loven har tilretteleggingsplikter for kommunale barnehager (§ 20), elever og studenter (§ 21), arbeidstakere (§ 22) og gravide (§ 23). Idrettslag står ikke nevnt. Plikten til universell utforming (§ 17) gjelder offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten, og loven sier ikke om et frivillig lag er en slik virksomhet.
Det betyr ikke at laget står fritt. Vurderingen av om et avslag er lovlig etter § 9 er i praksis en vurdering av om det fantes mildere løsninger. Hvis barnet kan delta med enkle grep, for eksempel litt ekstra tid, en tilpasset øvelse eller en assistent som foreldrene stiller med, blir det vanskelig å si at et totalt avslag var nødvendig. Er deltakelsen derimot umulig uten tiltak som laget ikke har noen mulighet til å få til, svekkes barnets sak.
Hva som er mulig i et lite lag drevet på dugnad, kan telle med når det vurderes om avslaget gikk for langt. Loven lister ikke opp slike momenter for idrettslag, så det må vurderes konkret.
Eskil, 9 år, og fotballaget
Eskil er 9 år og har cerebral parese. Han går selv, men har lavere tempo og dårligere balanse enn de fleste. Moren, Zainab, ringer til fotballklubben i bydelen og spør om plass på 3.-klassingenes lag. Treneren, Håkon, svarer at «vi har ikke ressurser til barn som trenger spesiell oppfølging» og at Eskil bør prøve et tilbud for funksjonshemmede.
Zainab ber om svaret skriftlig. Hun spør hva laget har vurdert, og om Eskil kan delta på treninger på prøve. Laget svarer at det er fare for at han blir skadet, men har ikke kartlagt noe. Zainab foreslår at hun er med på noen treninger, og at treneren og hun sammen ser hva som fungerer. Hun påpeker overfor styret at avslaget bygger på antakelser, ikke på en vurdering av Eskil.
Da har hun gjort det som skal til for å kunne vise at laget ikke vurderte alternativene. Hvis laget fortsatt sier nei uten å gå gjennom mulighetene, kan hun gå videre til Diskrimineringsombudet.
Slik ber du idrettslaget begrunne avslaget
Start med å be om avslaget skriftlig og om begrunnelsen. Skriv ned hva laget har sagt, hvem som sa det og når. Foreslå konkrete løsninger, og dokumenter at du har gjort det. Hvis laget har et styre, send skriftlig til styret.
Du kan så ta kontakt med Diskrimineringsombudet. Ombudet gir veiledning til enhver, også i enkeltsaker. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen er gratis. Foreldre opptrer vanligvis på barnets vegne. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid, og kan henlegge saker som er bagatellmessige eller som ikke lar seg opplyse godt nok. Den kan pålegge stansing og retting. Oppreisning gir nemnda bare i arbeidsforhold, og erstatning bare når alle medlemmene er enige og laget ikke har andre innsigelser enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. Oppreisning og erstatning kan du ellers kreve for domstolene. Saken kan ikke bringes inn for tingretten mens nemnda behandler den.
Bevisregelen (§ 37) hjelper deg. Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro det, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Se også diskrimineringsnemnda eller domstol og å ekskludere et medlem av en forening.
Kort oppsummert
- Idrettslaget kan ikke utestenge barnet ditt fordi det har en funksjonsnedsettelse, med mindre avslaget er lovlig etter § 9: saklig formål, nødvendig og ikke uforholdsmessig.
- Loven har ikke en uttrykkelig tilretteleggingsplikt for idrettslag. Vurderingen i § 9 innebærer likevel at laget må se på om mildere løsninger finnes.
- Be om avslaget og begrunnelsen skriftlig, foreslå konkrete løsninger og dokumenter dialogen.
- Du kan få veiledning fra Diskrimineringsombudet og klage gratis til Diskrimineringsnemnda.
- Nemnda kan pålegge retting, men gir ikke oppreisning for barn i et idrettslag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.