På denne siden
På denne siden
Grunnlov og rettigheter

Hvem må betale oppreisning, sjefen eller arbeidsgiveren?

5 min lesetid|Arbeidsmiljøloven · likestillings-og-diskrimineringsloven
Kort svar

I arbeidsforhold er det arbeidsgiveren som svarer for oppreisning etter diskriminering, og arbeidsgiveren er ansvarlig selv om den ikke kan bebreides. Du retter derfor kravet mot arbeidsgiveren og ikke mot sjefen som tok avgjørelsen. Ved trakassering og seksuell trakassering gjelder ansvaret bare hvis den ansvarlige kan bebreides. Om den enkelte sjefen i tillegg kan stå personlig ansvarlig, sier ikke loven uttrykkelig.

Bygger på§ 13-1Arbeidsmiljøloven§ 13likestillings-og-diskrimineringsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Arbeidsgiveren svarer, også uten skyld

Likestillings- og diskrimineringsloven § 38 sier at i arbeidsforhold, og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, gjelder arbeidsgivers ansvar uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides. Arbeidsmiljøloven § 13-9 sier det samme for brudd på diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven kapittel 13: den som er diskriminert, kan kreve oppreisning og erstatning uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides.

Hvem som er arbeidsgiver, er den virksomheten du er ansatt i. Det er aksjeselskapet, kommunen, stiftelsen eller enkeltpersonforetaket, ikke avdelingslederen som signerte avslaget. Når en leder gjør noe i jobben som er i strid med loven, regnes det som arbeidsgiverens handling.

Det betyr også at du ikke trenger å bevise at ledelsen var uaktsom. Det holder å vise at diskrimineringen skjedde, og her hjelper bevisbyrdereglene i § 37 deg.

Hva med sjefen personlig

Paragraf 38 bruker uttrykket «den ansvarlige». Loven sier ikke at en leder eller kollega er fritatt for personlig ansvar. Samtidig er regelen om ansvar uten skyld utformet for arbeidsgiveren. Det er arbeidsgiveren som har ansvar for arbeidsmiljøet og for å forebygge diskriminering.

I praksis er det derfor arbeidsgiveren du krever penger av. Virksomheten har ofte best økonomi, og ansvaret er klarest der. Skal du i tillegg gå etter den enkelte som trakasserte deg, gjelder kravet om at vedkommende kan bebreides, og det vil være en tyngre sak.

Trakassering er en egen vei

Når saken gjelder trakassering eller seksuell trakassering, er ansvarsgrunnlaget et annet. Da gjelder ansvaret hvis den ansvarlige kan bebreides (§ 13 og § 38). Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering.

Brudd på selve forebyggingsplikten i § 13 sjette ledd gir ikke i seg selv rett til oppreisning og erstatning, for den bestemmelsen er uttrykkelig unntatt i § 38. Kravet bygger på at du faktisk er blitt trakassert, og at arbeidsgiveren kan bebreides for det som skjedde eller ikke ble stoppet.

Det betyr i praksis at du ofte må vise noe mer. Kan arbeidsgiveren for eksempel bebreides for at den fikk beskjed om trakasseringen og ikke gjorde noe, er vilkåret trolig oppfylt. Har du ikke sagt fra, og arbeidsgiveren faktisk ikke kjente til det som skjedde, blir det vanskeligere. Hva som regnes som trakassering på jobb, står i hva er trakassering etter arbeidsmiljøloven.

Selvstendige og innleide

Diskrimineringsforbudet gjelder også når en arbeidsgiver velger eller behandler selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere (§ 29). Oppreisningsregelen i nemnda dekker de samme gruppene. Er du innleid fra et bemanningsforetak og diskriminert av innleieren, kan det derfor være innleieren som har ansvaret for valget og behandlingen.

Eksempel

Dagny og forfremmelsen

Dagny er kokk på et hotell. Hun har fortalt kjøkkensjef Tobias at hun er gravid. Uken etter får en kollega med kortere fartstid stillingen som souschef, som hun hadde fått muntlig beskjed om at hun skulle få. I e-posten Tobias sendte til hotelldirektøren, står det at hun «snart er borte uansett».

Dagny krever oppreisning og erstatning for tapt lønn. Hotellet er arbeidsgiver, og det er hotellet hun retter kravet mot. Det spiller ingen rolle at direktøren selv ikke visste om begrunnelsen: arbeidsgiverens ansvar er uavhengig av skyld.

Lønnsforskjellen er 3 800 kroner i måneden, og det gikk fem måneder før hun fikk en ny stilling. Erstatningen for økonomisk tap blir da 19 000 kroner. Oppreisning fastsettes skjønnsmessig, og Dagny trenger ikke bevise at hotellet var uaktsomt.

Hadde saken i stedet handlet om at en kollega, Aslak, gjentatte ganger kom med seksuelle kommentarer, ville hotellet kunne bebreides bare hvis ledelsen hadde fått vite om det og latt være å gripe inn. Hadde Dagny meldt fra tre ganger til sjefen uten at noe skjedde, ville hotellet stått svakt.

Slik retter du kravet mot arbeidsgiveren

Skriv kravet til virksomheten med riktig navn og organisasjonsnummer, ikke til sjefen privat. Står du i tvil om hvilken enhet som er arbeidsgiver, ser du etter hvem som står på arbeidsavtalen og lønnsslippen. Er du ansatt i en kommune, er det kommunen som er arbeidsgiver, og i staten er det den aktuelle etaten.

Beskriv hva som skjedde, nevn at du krever oppreisning og eventuelt erstatning, og legg ved dokumentasjon på tapet. Beløp for tapt lønn kan du regne ut fra lønnsslipper. Gjelder saken trakassering, bør du vise at arbeidsgiveren ble gjort kjent med forholdene, for eksempel med en e-post eller en varsling, og hva den gjorde etterpå.

Hvor du går for å kreve pengene

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, som kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold. Eller du kan gå til domstolen. Skal du ha erstatning og motparten bestrider kravet, er det som regel tingretten som må avgjøre det. Mer om forskjellen mellom de to pengekravene står i erstatning og oppreisning, og om beløpene i nemnda i oppreisning fra Diskrimineringsnemnda.

Kort oppsummert

  • Spørsmålet om hvem som betaler oppreisning etter diskriminering i arbeidslivet, har et klart hovedsvar: det er arbeidsgiveren.
  • Arbeidsgiverens ansvar gjelder uavhengig av om den kan bebreides, med unntak av trakassering.
  • Ved trakassering og seksuell trakassering må den ansvarlige kunne bebreides.
  • Loven fritar ikke den enkelte sjefen uttrykkelig, men kravet rettes i praksis mot virksomheten.
  • Selvstendig næringsdrivende og innleide er også vernet når en arbeidsgiver velger og behandler dem.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak