På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Hvem bestemmer over barnet når foreldrene ikke bor sammen?

7 min lesetid|barnelova
Kort svar

Foreldrene bestemmer sammen de store spørsmålene så lenge de har felles foreldreansvar, også etter et samlivsbrudd. Bor barnet fast hos bare én, kan den forelderen alene bestemme blant annet barnehage og hvor i landet barnet skal bo. Den som har barnet hos seg, bestemmer i hverdagen. Har dere delt fast bosted, må dere avgjøre de store spørsmålene i fellesskap.

Bygger på§ 34§ 37§ 40barnelova
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hvem som bestemmer over barnet, avhenger av tre ting: hvem som har foreldreansvar, hvem barnet bor fast hos, og hvem som har barnet hos seg akkurat nå. Her er det samlede bildet, fra de store spørsmålene til middagen på tirsdag.

Foreldreansvar: de store spørsmålene

Foreldreansvar er retten og plikten til å ta avgjørelser for barnet og sørge for at det får omsorg. Gifte foreldre har foreldreansvaret sammen. Skilles eller separerer dere, kan dere avtale at dere skal ha det sammen eller at én skal ha det alene. Inntil det finnes en avtale eller avgjørelse, har dere det sammen, jf. barnelova § 34.

Foreldre som ikke er gift, har også foreldreansvaret sammen. Bor de ikke sammen, kan mor melde til folkeregisteret innen ett år etter at farskapen ble fastsatt at hun vil ha det alene. Det samme gjelder faren, hvis han ikke ønsker felles ansvar, jf. barnelova § 35. Når en av dem har meldt fra, får mor foreldreansvaret alene.

Et samlivsbrudd fører altså ikke til at noen mister foreldreansvaret. Bor dere hver for dere og har felles ansvar, må dere samtykke begge til de store avgjørelsene, for eksempel at barnet flytter til utlandet. Hvis én forelder har ansvaret alene, bestemmer hun de store spørsmålene selv. Mer om forskjellen finner du i foreldreansvar alene eller felles.

Bosted: hvem barnet bor fast hos

Foreldreansvar og bosted er to forskjellige ting. Foreldrene kan avtale at barnet bor fast hos begge eller hos én av dem, jf. barnelova § 36. Er dere uenige, må retten bestemme at barnet bor fast hos én av dere. Retten kan bestemme delt bosted bare når det ligger føre særlige grunner.

Dermed kan dere ha felles foreldreansvar og likevel ha ulik rolle i hverdagen: den ene er bostedsforelder, den andre har samvær.

Hva bostedsforelderen kan bestemme alene

Når foreldrene har felles ansvar, men barnet bor fast bare hos én, kan den andre ikke sette seg imot at den barnet bor hos, tar avgjørelser om vesentlige sider av omsorgen. Loven nevner uttrykkelig barnehage og hvor i landet barnet skal bo, i tillegg til andre større avgjørelser om dagliglivet, jf. barnelova § 37. Bufdir nevner også SFO og fritidsaktiviteter.

Bostedsforelderen kan dermed flytte innenlands med barnet uten at den andre må samtykke. Har den andre samvær, gjelder en varslingsregel: den som vil flytte, skal varsle senest tre måneder før, jf. barnelova § 42 a. Er dere ikke enige om flyttingen, må den som vil flytte med barnet, kreve mekling.

Utlandet er noe annet. Har dere felles foreldreansvar, må begge samtykke til at barnet flytter ut av landet eller tar opphold der utover kortere utenlandsferder, jf. barnelova § 40. Et barn på 12 år eller mer må selv samtykke dersom det flytter uten en forelder med foreldreansvar. Er dere uenige om foreldreansvaret, flytting ut av landet eller bosted, kan ikke barnet flytte før saken er avgjort.

Delt fast bosted: begge bestemmer

Har barnet fast bosted hos begge, gjelder ikke bostedsforelderens enerett. Da må dere bli enige om barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og flytting innenlands. Det er det som skiller delt fast bosted fra at barnet bor fast hos én. Delt bosted betyr ikke at barnet må bo like mye hos begge. Les mer i kan retten bestemme delt fast bosted.

Hverdagen: den som har barnet hos seg

Hverdagsavgjørelser tar den forelderen som har barnet hos seg. Det omfatter mat, leggetid, lekser, venner og stell. Dette gjelder både bostedsforelderen og den som har samvær. En forelder kan ikke overstyre den andres hverdagsregler under samværet, og kan heller ikke bruke dem til å begrense barnets kontakt med den andre. Mer om grensene i hvem bestemmer i hverdagen.

Samværsforelderen har rett til samvær om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt, og det kan avtales hva samværet skal omfatte. Dere avtaler selv omfanget ut fra hva dere mener er best for barnet. Dersom ingen annen avtale foreligger, betyr «vanlig samværsrett» en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie, jf. barnelova § 43.

Barnets egen stemme

Barnet blir ikke bare bestemt over. Foreldre skal høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold, og legge vekt på det etter alder og modenhet. Fra barnet er sju år, skal det få informasjon og anledning til å si meningen sin før det tas avgjørelse om foreldreansvar, bosted og samvær, og når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva det mener, jf. barnelova § 31. Foreldrene skal også gi barnet stadig større selvråderett med alderen, fram til det blir 18, jf. barnelova § 33.

Når dere er uenige

Retten kan avgjøre saker om foreldreansvar, flytting ut av landet, bosted og samvær. Før dere kan reise sak, må dere ha møtt til mekling, og dette gjelder for foreldre med felles barn under 16 år, jf. barnelova § 51. Retten skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jf. barnelova § 48. Avtaler og avgjørelser kan endres, jf. barnelova § 63.

Eksempel

Kristin, Bashir og Amalie

Kristin og Bashir har datteren Amalie på syv år. De var ikke gift, men bodde sammen til de gikk fra hverandre. Siden ingen har meldt noe annet til folkeregisteret, har de felles foreldreansvar. De ble enige om at Amalie bor fast hos Kristin, og at Bashir har samvær annenhver helg og en ettermiddag i uken.

Kristin bestemte at Amalie skulle begynne i en ny barnehage nærmere hjemmet. Det kunne hun gjøre alene, fordi Amalie bor fast hos henne. Da Kristin tre år senere fikk jobb i en annen landsdel, kunne hun også flytte med Amalie innenlands, men måtte varsle Bashir tre måneder i forveien og gå til mekling siden han var uenig. Skulle de flytte til utlandet, måtte Bashir ha samtykket, fordi de har felles foreldreansvar.

Når Amalie er hos Bashir, bestemmer han middag og leggetid. Til sommeren vil han ha med henne på en reise utenlands på to uker, og han spør Kristin først. Den som har felles foreldreansvar, kan ta barnet med på kortere utenlandsferder, jf. barnelova § 41, så Bashir trenger ikke Kristins samtykke. Det er likevel klokt å si fra.

Hvem bestemmer når bare én har foreldreansvar

Har bare én av dere foreldreansvaret, er bildet enklere. Den forelderen tar alle de store avgjørelsene alene, også om flytting. Den andre kan ikke sette seg imot at barnet flytter ut av landet, jf. barnelova § 40. Den som ikke har foreldreansvar, kan likevel ha samvær og har krav på å få vite visse ting om barnet.

Døyr en av foreldrene som har foreldreansvaret sammen, får den gjenlevende foreldreansvaret alene, jf. barnelova § 38. Tilfeller der ingen har foreldreansvar eller der det er strid om det, avgjøres av retten.

Fra papir til hverdag: vanlige konflikter

Barnehage og skole. Bor barnet fast hos én, bestemmer den forelderen. Har dere delt bosted, må begge være enige. Skolevalget følger i praksis barnets folkeregistrerte adresse.

Flytting. Innenlands kan bostedsforelderen flytte uten samtykke, men må varsle i tre måneder når det er samværsavtale. Til utlandet kreves samtykke fra den andre ved felles foreldreansvar.

Samvær som ikke blir gjennomført. Hindrer den barnet bor hos samværet, kan den som har samværsretten kreve ny avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo hos, jf. barnelova § 43. Det er altså ikke noe som gir noen en rett til å bestemme alene uten konsekvenser.

Hva dere kan avtale

Mye av dette er avtalefrihet. Foreldrene kan avtale delt bosted, avtale at den ene har foreldreansvaret alene, og avtale hvordan samværet skal være. Vil dere at avtalen skal kunne tvangsfullføres, kan statsforvalteren på felles anmodning fastsette det, jf. barnelova § 55, forutsatt at avtalen først og fremst er det beste for barnet og at dere har gyldig meklingsattest.

Kort oppsummert

  • Felles foreldreansvar består også etter samlivsbrudd, og de store spørsmålene tar dere sammen.
  • Bor barnet fast hos bare én, kan den forelderen alene bestemme barnehage og hvor i landet barnet skal bo.
  • Ved delt fast bosted må dere bli enige om barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og flytting innenlands.
  • Den som har barnet hos seg, bestemmer i hverdagen.
  • Avgjørelsene skal bygge på barnets beste og barnets egen mening, og uenighet går via mekling og eventuelt retten.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak