Barnelova

§ 55 — Kan fylkesnemnda/statsforvalter bestemme over avtalen deres?

Har dere skrevet en samværsavtale som eksen aldri følger? Da kan Statsforvalteren gi avtalen tvangskraft, slik at du kan bruke namsmannen for å hente barnet.

Kort svar

Hvis foreldrene er helt enige, kan de be Statsforvalteren (fylkesmannen) om å gi en skriftlig avtale om barnets bolig og samvær "tvangskraft". Det betyr at avtalen blir like kraftig som en dom fra retten. Bryter noen avtalen etter dette, kan du bruke tvangsbøter for å sikre samværet. Dette krever at dere har en meklingsattest fra før.

Paragraftekst

Når begge foreldra ber om det, kan statsforvaltaren fastsetje at ei skriftleg avtale om foreldreansvar, bustad og samvær skal kunne tvangsfullførast etter reglane i § 65. Vilkåret er at avtala først og fremst rettar seg etter det som er best for barnet. Trengst det, bør sakkunnige, barnevernstenesta eller sosialtenesta uttale seg før statsforvaltaren avgjer spørsmålet. Eit vilkår for å bringe ei sak inn for statsforvaltaren etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest. Saka må bringast inn for den statsforvaltaren der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Mange inngår en hjemmesnekret samværsavtale på kjøkkenbordet. Hva skjer hvis mor etter to måneder slutter å levere barnet på fredager? Svaret er ingenting. Politiet vil le av deg hvis du viser dem en hjemmelaget lapp. For å bruke politiet eller tvangsbøter for å få se barnet ditt (etter § 65), trenger du en formell dom fra en domstol. En rettssak er dyr.

Paragraf 55 gir dere en gratis bakdør for å skape fred og ro.

Hvis begge foreldrene ber om det sammen, kan dere sende den skriftlige samværsavtalen deres til Statsforvalteren i barnets fylke. Statsforvalteren leser gjennom den. Er avtalen god (dvs. til "barnets beste", og ikke skadelig for barnet), setter Statsforvalteren et formelt stempel på avtalen. Den får da tvangskraft.

Får avtalen tvangskraft, er den sidestilt med en rettsdom. Slutter eksen å levere barnet, kan du da sende papiret rett til namsmannen/tingretten og kreve "tvangsfullbyrdelse" (for eksempel bøter per dag samværet nektes).

For å bruke denne gratistjenesten hos Statsforvalteren, er det to absolutte krav: 1. Dere må legge ved en gyldig meklingsattest (fra familievernkontoret). 2. Dere må begge være 100 % enige (hvis dere er uenige, hjelper ikke Statsforvalteren dere, da må dere til tingretten for en rettssak).

Eksempel

Eksempel · Sikring for fremtiden

Tom og Siri ble enige om at 50/50 er best for sønnen. De skriver en flott avtale hos mekler og får meklingsattest. Men Tom, som husker at Siri brøt avtalen deres da de hadde hund, stoler ikke på henne i lengden. Han foreslår: "La oss sende avtalen til Statsforvalteren etter barnelova § 55, så vi vet at den er spikret fast for begge to". Siri er med. De sender den inn, Statsforvalteren stempler den. Ett år senere nekter Siri å la sønnen bo hos Tom på hennes "uker". Tom slipper å gå til rettssak for å saksøke henne. Han bruker den stemplede avtalen for å kreve tvangsbøter hos tingretten umiddelbart, og Siri gir seg fordi det blir for dyrt.

Vanlige feil

En fortvilet pappa sender inn avtalen til Statsforvalteren alene og ber dem fikse den, fordi mor saboterer. (Saken blir avvist. Statsforvalteren kan KUN gi tvangskraft hvis *begge foreldre* (i fellesskap) sender den inn og ber om det).
Glemme meklingsattesten, slik at Statsforvalteren avviser saken.

Hva bør du gjøre?

Dette er en sjelden brukt paragraf i Norge, fordi det krever full enighet fra foreldre som åpenbart tviler på at den andre vil holde avtalen. Men, hvis du har en eks som ofte "glemmer" seg bort, og dere i et lyst øyeblikk akkurat har blitt enige hos familievernkontoret, kan du foreslå at dere stempler avtalen hos Statsforvalteren for sikkerhets skyld. Da sparer du deg for advokatregningen i fremtiden hvis eksen snur.

Dumme spørsmål

Kan vi be politiet hente barnet når avtalen har fått dette stempelet?

Grovt sett: Nei, ikke i Norge (med noen få akutte unntak). Selv om avtalen får tvangskraft, bruker vi ikke politiet til å dra barn ut av morens armer. Tvangskraft i samværssaker i Norge handler nesten utelukkende om *tvangsmulkt* (pengebøter), der namsmannen trekker eksen for penger (f.eks. 1500 kr pr dag) inntil hun leverer barnet (se § 65).