Kort svar: Ja, men det er unntaket. Barnelova § 36 sier at retten som regel skal bestemme at barnet bor fast hos én av foreldrene. Delt bosted kan bare idømmes dersom «særlege grunnar» taler for det. I praksis er det svært sjelden at retten idømmer delt bosted mot begge parters vilje, og nesten aldri mot én parts ønske alene.

Hva loven sier og hva den ikke sier

Barnelova § 36 lyder:

«Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.»

Legg merke til konstruksjonen: «må» bo hos én er hovedregelen. «Kan bo fast hos begge» er unntaket, og bare ved særlige grunner.

Loven definerer ikke hva «særlege grunnar» betyr, og forarbeidene (Prop. 161 L (2015–2016)) er tilbakeholdne. Høyesterett og lagmannsrettspraksis gir de beste holdepunktene.

Hva norsk rettspraksis viser

Gjennomgangen av rettspraksis viser at delt bosted idømmes av retten i tre typetilfeller:

1. Begge vil ha delt bosted, men er uenige om detaljene. Begge foreldre ønsker 50/50, men kan ikke bli enige om konkret deling (for eksempel hvilke helger). Her vil retten typisk fastsette delt bosted med en konkret plan.

2. Barnet har sterk og dokumentert tilknytning til begge og er gammelt nok. Et barn på 12 år som klart og entydig sier at det vil ha lik tid hos begge foreldre, og der begge foreldre er kompetente omsorgspersoner som bor i rimelig nærhet til hverandre, kan lede til delt bosted mot én parts ønske.

3. Svært korte avstander og god samarbeidsevne på begge sider. To foreldre som bor i samme gate og der det eneste tvistepunktet er den formelle bostedsadressen, kan bli idømt delt bosted.

Det klassiske tilfelle retten ikke idømmer delt bosted: høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Norske domstoler er tydelige på at delt bosted krever et minimum av samarbeid, fordi ordningen forutsetter løpende koordinering mellom foreldrene. Der samarbeidet er ødelagt, fungerer ikke delt bosted for barnet.

Eksempel: Delt bosted idømt

Peder (44) og Ane (41) skilles. Datteren Sofie er 10 år og har uttalt seg klart: hun vil bo like mye hos begge. Begge foreldre er velfungerende omsorgspersoner, bor 800 meter fra hverandre, og Sofie går på skole mellom hjemmene. Konfliktnivået er moderat. Tingretten vurderer at Sofies ønske, geografisk nærhet og begge foreldres kompetanse utgjør «særlege grunnar» – og idømmer delt fast bosted mot Peder, som ville hatt Sofie fast hos seg.

Eksempel: Delt bosted ikke idømt

Lars (39) og Hilde (37) har en sønn, Magnus (5). Konfliktnivået er høyt, de kan ikke kommunisere uten at det eskalerer, og de bor 25 kilometer fra hverandre. Lars vil ha delt bosted. Retten vurderer at delt bosted vil utsette Magnus for kontinuerlig konflikteksponering, og at en 5-åring med lang reisevei ikke vil profittere på en 50/50-ordning. Magnus bor fast hos Hilde. Lars får utvidet samvær.

Den viktige konsekvensen av fast bosted hos én

Velger retten at barnet bor fast hos én, gir dette den forelderen en del selvstendige avgjørelsesretter etter § 37 – blant annet om barnehage, om barnet skal flytte innenlands, og andre dagligdagse omsorgsavgjørelser. Den andre forelderen beholder foreldreansvaret (med mindre det er fratatt), men kan ikke nedlegge veto mot disse avgjørelsene.

Det er nettopp dette spennet mellom foreldreansvar og fast bosted som gjør at mange foreldre kjemper hardt for delt bosted: de vil ikke miste den reelle påvirkningsmuligheten på barnets hverdag.

Den vanligste misforståelsen

Mange tror at fordi norsk likestillingstankegang tilsier likebehandling av mor og far, er delt bosted «standarden» ved samlivsbrudd. Det er det ikke. Lovens utgangspunkt er én fast bosted med samvær for den andre. Delt bosted forutsetter særlige grunner, og disse kravene er strengere enn mange tror.

Hva gjør du nå?

Ønsker du delt bosted og den andre forelderen vil ha barnet fast hos seg: - Start med mekling (familievernkontor, gratis) - Dokumenter din tilstedeværelse i barnets liv og din geografiske nærhet - Hent støtte fra barnets egne uttalelser dersom barnet er over 7 år (§ 31) - Sørg for at konfliktnivået er lavt – det er det sterkeste argumentet for delt bosted

Vil du hindre delt bosted mot din vilje: - Dokumenter at samarbeidsklimaet er dårlig - Vis til barnets alder (svært unge barn klarer dårlig med delt bosted) - Vis til geografisk avstand som gjør ordningen upraktisk

Artikkelen er basert på barnelova av 8. april 1981, sist endret 25. april 2025 (ikr. 1. januar 2026).