§ 36. Hvor skal barnet bo fast? (Delt fast bosted)
Etter et samlivsbrudd kan foreldrene fritt avtale at barnet skal ha delt fast bosted (bu fast hos begge), eller at barnet skal ha fast bosted hos den ene og samvær med den andre. Klarer dere ikke å bli enige, må en domstol bestemme. Retten vil som hovedregel dømme at barnet skal bo fast hos én av dere, og ha samvær med den andre.
Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei.
Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.
Når et par går fra hverandre, reiser det seg et stort spørsmål i familieretten: Hvem av dere er "bostedsforelderen"?
Paragraf 36 handler om det juridiske bostedet ("fast bosted"). Det er den som barnet bor fast hos, som får ta de daglige avgjørelsene i barnets liv, for eksempel om barnet skal gå i barnehage, eller om barnet kan flytte til en annen by (se § 37). Den andre forelderen kalles da "samværsforelder".
Delt fast bosted (50/50) Første ledd gir foreldrene full frihet. Vil dere avtale "delt fast bosted", er det helt supert. Da sidestilles dere juridisk. Dere må da ta alle de viktige hverdagsvalgene sammen, barnet er folkeregistrert med adresse hos én av dere, men har juridisk hjem to steder. Begge foreldre har vetorett mot at den andre flytter med barnet til en annen del av landet.
Når dere må i retten Er dere bitre uvenner og havner i retten fordi begge krever at barnet skal bo hos seg? I slike konfliktsaker setter loven hardt mot hardt. Det andre leddet sier rett ut at dommeren (som hovedregel) skal peke ut én vinner. Barnet skal dømmes til å bo fast hos én av dere. Det er fordi delt fast bosted krever massivt, knirkefritt samarbeid mellom mor og far. Hvis dere hater hverandre så mye at dere er i en rettssal, er det vanligvis elendig for barnet å bli kastet frem og tilbake i et påtvunget 50/50-opplegg.
Derfor kan retten bare dømme dere til delt fast bosted dersom det foreligger "særlige grunner". For eksempel hvis dere bor i samme nabolag, barnet selv (spesielt hvis det er over 12 år) insisterer på 50/50, og dere til tross for krangelen samarbeider helt greit om fotballsko og matbokser.
Hva er forskjellen på "Bosted" og "Foreldreansvar"?
Dette er den vanligste misforståelsen i Norge:
- Foreldreansvar (§ 30): Dette er makt over pass, religion og tunge inngrep. De fleste har dette felles (sammen), uansett hvor barnet bor.
- Fast bosted (§ 36): Dette er adressen og hverdagsmakten. Bor barnet bare hos mor, kan mor alene bestemme over barnehage, fritidsaktiviteter og flytting i Norge, selv om far har delt foreldreansvar.
Sammenligningstabell
| Hva vil du gjøre? | Barnet bor fast hos meg | Barnet bor fast hos den andre | Barnet har delt fast bosted |
|---|---|---|---|
| Melde barnet i fotball/kulturskole | Du kan bestemme | Du kan ikke bestemme | Begge må være enige |
| Flytte med barnet til en annen norsk by | Du kan bestemme | Du kan ikke bestemme | Begge må være enige |
| Sende barnet i barnehage/SFO | Du kan bestemme | Du kan ikke bestemme | Begge må være enige |
Kari og Tom er i tingretten. De har kranglet i ett år. Tom krever delt fast bosted 50/50 for deres 5 år gamle datter, og truer med at alt annet er urettferdig for ham. Kari krever at datteren bor fast hos henne, fordi de to voksne knapt klarer å snakke sammen uten å skrike, og bor én time fra hverandre. Dommeren lytter til partene og støtter seg til § 36. Siden de voksne er i konflikt og bor langt fra hverandre, finnes det ingen "særlige grunner" for å tvinge frem et delt bosted. Dommeren dømmer at datteren skal bo fast hos Kari, og gir Tom samvær hver andre helg.
- Blande "Delt fast bosted" (som er en juridisk status hvor foreldrene deler hverdagsmakten) med ren "50/50 samvær" (som bare er antall netter overnatting). Du kan ha barnet 14 netter i måneden på samvær, men mor har likevel fast bosted alene på papiret.
- Tro at en dommer automatisk vil dele barnet 50/50 i en rettssak ut fra "likestillingshensyn". Loven sier tvert imot at dommeren skal velge én forelder som hovedregel, for å gi barnet ro.
Prøv å lage en skriftlig avtale om delt fast bosted, og gi den et reelt forsøk. Hvis kommunikasjonen er god, er det ofte best for barnet at dere deler den daglige makten og ansvaret 50/50. Hvis dere ender i retten og du ønsker å kjempe for delt fast bosted, må du ikke fokusere på dine "rettigheter som far/mor". Du må bygge bevis for at dere bor nærme hverandre, at samarbeidet ikke er så ille som eksen skal ha det til, og at barnet vil tjene på det.