Hva sier loven?

Angrerettloven § 5 bokstav c og d forklarer forskjellen mellom faste forretningslokaler og avtaler utenom faste forretningslokaler.

Faste forretningslokaler er et sted for detaljsalg der den næringsdrivende utøver sin faste virksomhet. Det kan også være flyttbare forretningslokaler for detaljsalg der den næringsdrivende vanligvis utøver sin virksomhet.

Avtale inngått utenom faste forretningslokaler er blant annet en avtale der du inngår avtale eller fremsetter tilbud i nærvær av den næringsdrivende på et annet sted enn selgerens faste forretningslokaler. Det kan være hjemme hos deg, på arbeidsplassen din, på gaten, på stand eller i en midlertidig salgssituasjon.

Definisjonen omfatter også noen situasjoner der avtalen formelt inngås senere i selgerens lokaler eller gjennom fjernkommunikasjon, hvis det skjer umiddelbart etter en personlig og individuelt rettet henvendelse til deg i en situasjon utenom faste forretningslokaler.

Hvorfor har loven egne regler for dette?

Salg utenom faste forretningslokaler kan gjøre det vanskeligere for forbrukeren å tenke seg om. Du kan bli oppsøkt uventet, få lite tid til å sammenligne priser, eller føle sosialt press til å si ja.

Derfor gir angrerettloven rettigheter i slike situasjoner. Etter § 20 har du rett til å gå fra avtalen ved å gi melding før angrefristen går ut. Etter § 21 er fristen normalt 14 dager.

Selgeren må også gi deg omfattende opplysninger før avtalen inngås, jf. § 8. Ved avtaler utenom faste forretningslokaler skal opplysningene være en del av avtalen, og du skal få et eksemplar av undertegnet avtale eller bekreftelse, jf. § 11.

Eksempler på salg utenom faste forretningslokaler

Et klassisk eksempel er dørsalg. En selger banker på hjemme hos deg, presenterer et produkt og får deg til å signere der og da. Det er normalt salg utenom faste forretningslokaler.

Et annet eksempel er salg på stand utenfor et kjøpesenter, hvis dette ikke er selgerens faste eller vanlige salgssted. Også avtaler inngått på messer, arrangementer eller midlertidige salgssteder kan etter omstendighetene være utenom faste forretningslokaler.

Det kan også være salg utenom faste forretningslokaler hvis selgeren først stopper deg personlig på gaten, gir deg et individuelt tilbud, og avtalen deretter inngås umiddelbart via nettbrett, telefon eller i et lokale.

Hva er forskjellen fra vanlig butikkjøp?

Ved vanlig kjøp i fysisk butikk har du normalt ikke angrerett etter angrerettloven. Da kjøper du i selgerens faste forretningslokaler.

Det betyr ikke at du er uten rettigheter. Du kan fortsatt ha reklamasjonsrett hvis varen har en mangel. Men angrerett er noe annet: det er retten til å gå fra avtalen uten å måtte vise at noe er feil.

Hvis en butikk frivillig tilbyr åpent kjøp eller bytterett, er det butikkens egne vilkår. Det er ikke det samme som lovbestemt angrerett.

Gjelder loven alltid utenfor butikk?

Nei. Angrerettloven § 2 har unntak. Ett praktisk unntak står i § 2 bokstav g: Loven gjelder ikke for avtaler om salg av varer og tjenester utenom faste forretningslokaler når den samlede kontraktssummen, inkludert frakt og tilleggskostnader du skal betale, er 300 kr eller mindre.

Loven gjelder heller ikke hvis du kjøper fra en privatperson. Etter § 1 må selgeren opptre i næringsvirksomhet.

I tillegg har § 22 unntak fra selve angreretten, selv om loven ellers gjelder. For eksempel finnes det unntak for visse varer som raskt blir dårlige, enkelte forseglede hygienevarer og bestemte datofestede tjenester.

Praktisk eksempel

Lina blir stoppet av en selger på et kjøpesenter 10. juni. Selgeren står på en midlertidig stand og tilbyr et strømrelatert abonnement. Lina signerer avtalen på et nettbrett mens selgeren står ved siden av henne.

Hvis standen ikke er selgerens faste forretningslokale, og selgeren opptrer næringsdrivende overfor Lina som forbruker, kan dette være salg utenom faste forretningslokaler. Lina har da normalt 14 dagers angrerett fra avtalen ble inngått, fordi det gjelder en tjeneste.

Hun sender e-post 17. juni og skriver at hun bruker angreretten. Meldingen er sendt i tide.

Hva kan du gjøre nå?

Noter hvor og hvordan avtalen ble inngått. Var du i en vanlig butikk, eller ble du oppsøkt hjemme, på stand, på gaten eller på et arrangement?

Finn avtalen eller ordrebekreftelsen. Sjekk om du fikk opplysninger om angrerett og angreskjema. Hvis du ikke fikk det, kan angrefristen være forlenget.

Vil du angre, send en tydelig skriftlig melding til selgeren. Ikke vent på at selgeren sender riktig skjema hvis fristen nærmer seg. En vanlig e-post kan være nok hvis den tydelig sier at du bruker angreretten.

Vanlige misforståelser

Mange tror at angrerett bare gjelder netthandel. Det stemmer ikke. Angrerettloven gjelder også mange avtaler inngått utenom faste forretningslokaler.

Andre tror at en stand alltid er det samme som butikk. Det er ikke sikkert. Spørsmålet er om stedet er et fast eller vanlig forretningslokale for den næringsdrivende, og hvordan henvendelsen til deg skjedde.