Hets på grunn av hvem du er: straffeloven eller diskrimineringsloven?

To lover med ulikt formål

Straffeloven og likestillings- og diskrimineringsloven dekker deler av samme virkelighet, men de svarer på ulike spørsmål. Straffeloven spør om gjerningspersonen skal straffes. Diskrimineringsloven spør om du er blitt behandlet i strid med et forbud, og hva som skal gjøres med det. Du kan bruke begge, og noen ganger er bare den ene aktuell.

Mange blander dem sammen, så det lønner seg å vite hva som skiller dem.

Straffeloven: de grove, offentlige ytringene

Straffeloven § 185 rammer hatefulle ytringer. Ytringen må true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt, på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne. Den må være fremsatt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Ytringen må enten være offentlig (bot eller fengsel inntil 3 år) eller fremsatt overfor den som rammes, i andres nærvær (bot eller fengsel inntil 1 år). Etter straffeloven § 10 er en ytring offentlig når den er egnet til å nå et større antall personer.

Saken går til politiet, og påtalemyndigheten avgjør om den fører til tiltale. Utfallet er en straff. Du som er rammet, er fornærmet og kan fremme et eventuelt krav mot gjerningspersonen i samme sak.

Diskrimineringsloven: bredere vern, ulik gjennomføring

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 forbyr trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Seksuell trakassering er også forbudt. Listen er lengre enn i straffeloven.

Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Terskelen er lavere enn i straffeloven. Ytringen trenger ikke være offentlig, og det holder at den virker krenkende, uavhengig av hva avsenderen mente. Loven gjelder på alle samfunnsområder.

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Nemnda kan avgjøre at det foreligger brudd, og kan pålegge stansing og retting. Oppreisning kan nemnda tilkjenne i arbeidsforhold, og erstatning kan den tilkjenne enstemmig i enkle saker. Det er ikke straff, og nemnda kan ikke idømme bot eller fengsel.

Hvilken vei bør du velge?

Valget henger sammen med hva du vil oppnå.

Vil du at gjerningspersonen skal straffes, er politianmeldelse veien. Det forutsetter at ytringen er så grov og så offentlig at § 185 er oppfylt.

Vil du at trakasseringen skal stoppe, få en uttalelse om at noe var galt eller kreve oppreisning på jobben, er nemnda mer aktuell. Klagen er gratis, og nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake.

Vil du ha oppreisning for hets utenfor arbeidslivet, må du gå til domstolene eller ta kravet med i en straffesak.

Det er også en praktisk grunn til å tenke seg om. Ifølge diskrimineringsombudsloven § 10 skal nemnda avvise en sak som er under etterforskning av påtalemyndigheten, eller som er brakt inn for en domstol. Etter § 17 kan ikke partene bringe saken inn for tingretten mens nemnda behandler den. Har du anmeldt og politiet etterforsker, kommer ikke nemnda inn før etterforskningen er over.

Når nemnda ikke er riktig sted

Nemnda behandler saker om brudd på diskrimineringsloven og noen andre lover, blant annet arbeidsmiljølovens kapittel om diskriminering. Den kan avvise saker som allerede er avgjort av en domstol, og den kan henlegge saker som er bagatellmessige eller som etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig. Har saken ingen tilknytning til noen av grunnlagene i diskrimineringsloven, hører den ikke hjemme der.

Blir du truet med vold, anmelder du til politiet uten å vente på noen annen instans.

Hva som er likt

Begge lovene krever dokumentasjon. Skjermbilder, vitner og notater du har laget mens det skjedde, er det beste beviset. Du må kunne vise hva som ble sagt eller gjort, hvor og når, og hvilket grunnlag ytringen rammer.

Hatmotiv teller også i andre straffesaker. Straffeloven § 77 sier at det er en skjerpende omstendighet at et lovbrudd har bakgrunn i blant annet hudfarge, religion eller seksuell orientering. Les også om hvordan ytringsfriheten setter rammer for straffansvaret.

Kort oppsummert

• Straffeloven § 185 gir straff for grove, offentlige hatytringer. Hets på grunn av hvem du er kan også være trakassering etter diskrimineringsloven.
• Diskrimineringsloven har flere grunnlag og lavere terskel, og saken går til Diskrimineringsnemnda, ikke politiet.
• Nemnda kan bare gi oppreisning i arbeidsforhold, og avviser saker som politiet etterforsker.
• Du kan bruke begge lovene, men rekkefølgen har betydning.
• Sikre dokumentasjon uansett hvilken vei du velger.