Heis i eldre blokk: slik kan beboerne få det på plass

Heis i eldre blokk: først må flertallet vedta det

Å sette inn heis i en eldre blokk er mer enn vanlig vedlikehold, og derfor kan ikke styret bestemme det alene. I et borettslag må generalforsamlingen samtykke med minst to tredjedels flertall (borettslagsloven § 8-9). I et sameie kreves det samme flertall på årsmøtet for ombygging og andre endringer av bebyggelsen som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold (eierseksjonsloven § 49 annet ledd).

Å bygge heis i en eldre blokk uten heis krever altså at to tredjedeler av de avgitte stemmene sier ja. Blanke stemmer teller ikke, for det er de avgitte stemmene som gjelder (borettslagsloven § 7-11). Vedtektene i et sameie kan ikke fastsette strengere flertallskrav enn loven (§ 49 første ledd), og lovens krav kan ikke settes til side.

Stemmene fordeles ulikt i de to boformene. I borettslaget har hver andelseier én stemme, selv om vedkommende eier flere andeler (§ 7-10). I et rent boligsameie er det også én stemme per boligseksjon, mens andre sameier kan fordele stemmene etter sameiebrøk.

Slik går dere fram

Først trengs et grunnlag. Styret eller en arbeidsgruppe innhenter en teknisk vurdering av om og hvor en heis kan plasseres, hva den koster, og hvordan den skal finansieres. Kommunens byggesaksavdeling kan si noe om hvilken tillatelse som trengs. Et heisprosjekt kan være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Deretter kommer forslaget til beboerne. Skal et forslag som krever to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet stå i innkallingen (borettslagsloven § 7-7). Innkallingen skal sendes minst åtte og høyst tjue dager før møtet. Forslaget må altså ligge ferdig før innkallingen går ut, med pris, finansiering og eventuelle konsekvenser for beboerne. I et sameie må saken være oppgitt i innkallingen for at årsmøtet skal kunne beslutte den, med noen unntak der alle er til stede og stemmer for.

Møtet stemmer. Er det to tredjedeler ja, er vedtaket gyldig, også for dem som stemte nei.

Finansiering og hvem som betaler

Hvem som betaler, avhenger av hva forslaget sier. Heis finansieres ofte ved lån i laget eller sameiet, med nedbetaling over felleskostnadene. Borettslagsloven krever at felleskostnadene fordeles etter forholdet mellom verdiene på boligene, eller etter andre retningslinjer i byggje- og finansieringsplanen, og at særlige grunner kan gi fordeling etter nytte (§ 5-19). I sameie fordeles felleskostnader etter sameiebrøken, men når særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten (eierseksjonsloven § 29).

Mange i første etasje spør hvorfor de skal være med å betale. Loven gir ingen automatisk rabatt for dem som ikke bruker heisen. Skal fordelingen avvike fra hovedregelen, må det være særlige grunner, og det må vedtas. Det er heller ikke gitt at heisen er uten verdi for dem i første etasje, for et tilgjengelig bygg kan gi høyere verdi på alle boligene.

Hva hvis noen mister areal, eller flertallet uteblir

Krever heissjakten at noen må gi fra seg areal i egen leilighet, kan ikke flertallet bestemme det over hodet på eieren. Da trengs avtale med eieren, og i et sameie kan det også bli aktuelt med reseksjonering. Det er forklart under reseksjonering.

Får forslaget ikke to tredjedeler, er heisen ikke vedtatt. Det kan likevel tas opp igjen på neste møte, gjerne med et bedre forslag eller en annen plassering. Trenger enkelte bare tilrettelegging av adkomsten, kan det finnes en enklere vei. Hva en enkelt seksjonseier kan få etter eierseksjonsloven § 26, er forklart i egne artikler om tilrettelegging.

Mer om flertallsreglene finner du i alminnelig flertall og to tredjedels flertall.

Hva kommer etter vedtaket

Etter vedtaket må styret bestille prosjektering, søke kommunen om tillatelse der det er nødvendig, og innhente tilbud. Gjennomføringen tar ofte lengre tid enn beboerne regner med, for heis i et eksisterende bygg krever både byggearbeid og tilpasning av trappehuset. Mens arbeidet pågår, kan trappen være sperret i perioder. Styret bør derfor informere beboerne tidlig om fremdrift og om hvordan de som har vanskelig for å bruke trapp, skal komme seg inn og ut.

Heisen gir også løpende utgifter til service, strøm og kontroll. De hører til felleskostnadene og bør være med i det opprinnelige forslaget, slik at beboerne vet hva de stemmer over.

Kort oppsummert

• Heis i eldre blokk er en ombygging utover vanlig vedlikehold, og krever to tredjedels flertall av de avgitte stemmene, både i borettslag (§ 8-9) og i sameier (eierseksjonsloven § 49).
• Hovedinnholdet i forslaget må stå i innkallingen, sammen med kostnad og finansiering.
• Felleskostnadene fordeles etter lovens fordelingsregler, og avvik krever særlige grunner.
• Vedtaket binder også dem som stemte nei.
• Krever heisen areal fra en leilighet, trengs avtale med eieren.