Har jeg angrerett på medlemskap tegnet over telefon?
Ved uanmodet telefonsalg av treningssentermedlemskap er forbrukeren ikke bundet før avtalen er akseptert skriftlig på et varig medium, jf. angrerettloven § 10. I tillegg gjelder den ordinære angreretten på 14 dager etter §§ 20 og 21 dersom en gyldig avtale først er inngått. De to reglene løser forskjellige problemer: den ene handler om hvorvidt avtalen finnes, den andre om retten til å gå fra en avtale som finnes.
Telefonselgere for treningssentre er en kjent bransje, og mange har opplevd en selger som ringer med et «eksklusivt» tilbud om lavere pris hvis man melder seg inn i dag. Etter samtalen kommer det ofte spørsmål: er jeg egentlig bundet nå? Og hvis jeg angrer, hvor lenge har jeg på meg? Svaret krever at man skiller mellom to ulike regler i angrerettloven, som lett blandes sammen.
Er man bundet av et muntlig ja i telefonen?
Nei, ikke automatisk. Angrerettloven § 10 fastsetter at forbrukeren ikke er bundet av en avtale inngått ved uanmodet telefonsalg, før forbrukeren skriftlig har akseptert tilbudet på et varig medium. Et muntlig samtykke i selve telefonsamtalen er altså ikke tilstrekkelig til å opprette en gyldig avtale om medlemskap. Treningssenteret må kunne vise til en etterfølgende skriftlig bekreftelse fra forbrukeren selv — for eksempel en signatur, en e-post, eller en bekreftelse i en app eller portal forbrukeren aktivt har godkjent.
Hva gjelder hvis medlemskapet ble avtalt på treningssenteret selv, ikke over telefon?
Da er situasjonen en annen. Angrerettloven § 10 gjelder spesifikt telefonsalg. Er avtalen i stedet inngått ved at man møter opp fysisk på senteret og signerer der, er dette et salg på fast forretningssted, og reglene om angrerett etter §§ 20 og 21 gjelder da ikke i utgangspunktet — fysiske kjøp på stedet gir normalt ingen lovbestemt angrerett. Forvekslingen mellom telefonsalg og fysisk salg er en vanlig kilde til misforståelser, og det er verdt å huske nøyaktig hvordan avtalen faktisk kom i stand.
Hvor lang er angrefristen når avtalen er gyldig inngått ved fjernsalg?
Er medlemskapet solgt som et fjernsalg — telefon, nettskjema eller lignende — og avtalen er gyldig inngått, gjelder den ordinære angrefristen på 14 dager etter angrerettloven §§ 20 og 21, regnet fra avtaleinngåelsen for tjenester. Har senteret ikke gitt forbrukeren informasjon om angreretten og et angreskjema slik loven krever, forlenges fristen — i praksis kan den vare i opptil 12 måneder. Det er altså to helt separate spor: § 10 om selve avtalens gyldighet ved telefonsalg, og §§ 20/21 om retten til å gå fra en avtale som allerede er gyldig.
Hva skjer med treningen man allerede har brukt før man angrer?
Har man begynt å trene på senteret før angrefristen er ute, kan senteret kreve en forholdsmessig betaling for den delen av tjenesten som faktisk er levert, forutsatt at forbrukeren uttrykkelig har bedt om at tjenesten starter før angrefristen løper ut, og er informert om denne konsekvensen. Har senteret ikke gitt slik informasjon på forhånd, kan forbrukeren i praksis oppleve å slippe unna betaling selv for perioden som er brukt. Dette er en grunn til at treningssentre som selger telefonisk normalt ber om uttrykkelig samtykke til oppstart, nettopp for å sikre seg rett til forholdsmessig betaling.
Hva bør man gjøre for å sikre seg dersom man vil angre?
Send angremeldingen skriftlig, gjerne per e-post, og ta vare på kopi og eventuell kvittering for at meldingen er sendt eller mottatt. Vis til at avtalen ble inngått ved telefonsalg, og be samtidig om bekreftelse på at senteret faktisk har en skriftlig aksept fra forbrukeren som gjør avtalen gyldig i utgangspunktet — mangler denne, er det et selvstendig argument for at ingen betalingsplikt noen gang har oppstått. Er man usikker på om det er sendt en skriftlig bekreftelse selv, er det trygdest å sende en tydelig oppsigelse eller angremelding uansett, for å unngå diskusjon om tidspunktet.
Kan senteret true med inkasso mens dette avklares?
Et treningssenter kan i teorien sende saken videre til et inkassobyrå selv om forbrukeren har bestridt kravet, men det er ikke det samme som at kravet er rettskraftig. Bestrides kravet før det sendes til inkasso, plikter fordringshaveren og inkassobyrået å behandle innsigelsen som en reell tvist, ikke bare kreve inn beløpet som om det var ubestridt. Kommer det likevel et inkassovarsel, svarer man skriftlig med samme innsigelse som tidligere — manglende skriftlig avtaleinngåelse eller bruk av angreretten — og ber om at saken stanses inntil dette er avklart. Fortsetter senteret å kreve inn tross en saklig begrunnet innsigelse, kan dette i seg selv være en sak for Forbrukertilsynet. Mange treningskjeder bruker for øvrig eksterne callsentre, ofte plassert i utlandet, til å ringe på vegne av det lokale senteret. Dette endrer ikke vurderingen etter angrerettloven — avtalen retter seg mot en forbruker i Norge, og ansvaret for lovlig avtaleinngåelse ligger hos senteret som faktisk selger medlemskapet, ikke hos det eksterne callsenteret alene. Forbrukeren kan derfor rette all henvendelse om manglende skriftlig aksept direkte til senteret man etter avtalen skal trene hos.
Kort oppsummert
Et treningssentermedlemskap solgt via uanmodet telefonsalg binder ikke forbrukeren før avtalen er akseptert skriftlig, jf. angrerettloven § 10. Er avtalen først gyldig inngått ved fjernsalg, gjelder i tillegg den ordinære 14-dagers angreretten etter §§ 20 og 21. De to reglene svarer på forskjellige spørsmål, og begge kan være aktuelle i samme sak.