Gjensidig testament med særkullsbarn: dette bør stå i testamentet
Et gjensidig testament med særkullsbarn bør si hvem som arver etter hver av dere, hvordan formuen skal deles mellom de to barnekullene når lengstlevende er død, og hva lengstlevende kan endre. Særkullsbarna har krav på pliktdelsarv etter sin egen forelder uansett hva testamentet sier, og det må dere ta høyde for. Lovens halvdelingsregel i § 62 gjelder ikke når noen har barn, så fordelingen må stå uttrykkelig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et gjensidig testament med særkullsbarn må inneholde
I en sammensatt familie møtes to slekter, og barna deres er ikke i slekt med hverandre. Uten testament arver ikke stebarn noe. Et gjensidig testament er derfor et godt verktøy, men det må skrives mer presist enn når paret er barnløst. Dette er punktene det bør ta stilling til.
Først hvem som er hvem. Skriv fullt navn og fødselsdato på alle barn, og si tydelig hvem som er barn av hvem. Nevner du ikke et barn, kan det senere bli tvist om hva dere mente.
Slik gjør du plass til særkullsbarnas pliktdel
Særkullsbarn har pliktdelsarv etter sin egen forelder. To tredeler av formuen etter den som dør, er pliktdel for livsarvingene, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hver barnelinje (§ 50 i arveloven). Med et grunnbeløp på 136 549 kroner er taket 2 048 235 kroner per barn.
Et testament som gir alt til lengstlevende, kan derfor ikke stenge særkullsbarna ute fra pliktdelen. De kan kreve den når forelderen dør. Barnet må ikke kreve den, men retten er der. Vil dere unngå at utbetalingen kommer overraskende, bør dere snakke med barna og skrive ned hva dere har avtalt.
Testamentet kan si hvordan pliktdelen skal behandles senere. Dere kan for eksempel skrive at det barnet har tatt ut som pliktdel ved første dødsfall, regnes med når barnet senere får sin andel etter lengstlevende. Da blir ikke en barnekull favorisert av at den andre krevde pliktdelen først.
Uskifte er heller ikke en omvei. En lengstlevende ektefelle har rett til uskifte med særkullsbarn bare hvis barnet samtykker (arveloven § 15). Et gjensidig testament kan altså ikke erstatte samtykket.
Dette bør stå om arven etter lengstlevende
Her må dere være mer detaljerte enn lovens reserveregel. Halvdelingsregelen i arveloven § 62 gjelder bare når det ikke er barn, så alt dere vil ha, må dere skrive selv.
Bestem først fordelingsnøkkelen. Skal alle barna ha like deler, eller skal hver kull få halvparten? Skriv det som brøk eller prosent, ikke som «rettferdig fordeling». Si så hva som skal skje hvis ett av barna dør før lengstlevende. Går andelen til barnets barn, til søsknene, eller til noen helt andre?
Skal bestemte eiendeler gå til bestemte personer, for eksempel hytta til barna til den som eide den? Nevn eiendelen og hvem den skal gå til. Si også hva som skjer hvis eiendelen er solgt når lengstlevende dør.
Hva lengstlevende får lov til
Lengstlevende kan ikke endre det som er bestemt til fordel for den førstavdødes arvinger, når testamentet sier noe om fordelingen etter at begge er døde (arveloven § 61 annet ledd). Hun kan bare endre det som gjelder hennes egne arvinger.
Loven gir plass til å avtale noe annet. Vil dere at lengstlevende skal ha en videre eller snevrere frihet, må det stå i testamentet. Beskriv derfor tydelig om hun kan selge boligen, gi gaver til barna sine eller endre andelene. Skriv gjerne hva dere mener, for eksempel at hun kan bruke formuen til eget underhold, men ikke gi bort fast eiendom. Hvor langt en slik begrensning rekker, avgjøres ved tolkning av testamentet (§ 57), så ordlyden må være klar.
Mens begge lever, kan endringer bare gjøres hvis den andre får kunnskap om dem. Skriv gjerne at endringer skal sendes skriftlig til den andre.
Formkrav som gjelder også gjensidige testamenter
Testamentet må være skriftlig og underskrevet av testator, og to vitner må bevitne underskriften. Vitnene må vite at dokumentet er et testament, og de må ha fylt 18 år (arveloven § 42). Vitner kan ikke arve selv. En disposisjon til fordel for et vitne eller noen som står vitnet nær, for eksempel barn og ektefelle, er ugyldig (§ 44). Bruk derfor ikke noen av barna som vitne.
Et felles testament har to testatorer. Begge må skrive under, og vitnene må bevitne begge underskriftene.
Frida og Yusuf
Frida har datteren Mariam, og Yusuf har barna Kasper og Eline. Paret er gift og vil sikre hverandre. Yusufs formue er 3 millioner kroner. Testamentet sier at lengstlevende arver alt, og at formuen etter lengstlevende skal deles likt mellom Mariam, Kasper og Eline, en tredel til hver. Det sier også at det barna har tatt ut som pliktdel, regnes med når de senere får sin andel.
Yusuf dør først. Kasper og Eline har rett til pliktdel: to tredeler av 3 millioner, altså 2 millioner kroner, fordelt med 1 million på hver. Det er under taket på 2 048 235 kroner per barn. Frida arver de resterende 1 million kroner.
Kasper tar ut pliktdelen sin på 1 million kroner, mens Eline lar den stå. Fordi uttaket regnes med når barna senere får sin andel, får ikke Kasper dobbelt. Uten den setningen kunne Eline og Mariam følt at han fikk mer enn dem.
Kort oppsummert
- Et gjensidig testament med særkullsbarn bør nevne alle barn med navn og si hvordan formuen deles mellom dem etter lengstlevendes død.
- Særkullsbarna har pliktdel etter sin forelder (to tredeler, maks 15 grunnbeløp per barn), og den kan ikke tas bort ved testament.
- Halvdelingsregelen i § 62 gjelder ikke når noen har barn, så fordelingen må skrives ut.
- Si hva lengstlevende kan endre og selge, og bruk to vitner som ikke selv arver.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.