§ 57. Skrev de feil i testamentet? Tolkning av viljen
Et testament tolkes slik den som skrev det faktisk mente. Har testamentet fått feil innhold på grunn av en feilskrift eller annen feil, gjelder det slik testator mente — når dette kan klarlegges.
Testamentet skal tolkes i samsvar med det testator mente. Har testamentet på grunn av feilskrift eller annen feil fått et annet innhold enn hva testator mente ved opprettelsen, skal testamentet gjelde slik testator mente, når dette kan klarlegges.
Loven driver ikke grammatikk-politi. Det er den avdødes egentlige vilje som gjelder, ikke bokstavelig fortolkning av ordene.
Eksempler: Testamenterte «min blå Ford» men solgte den og kjøpte rød Ford? Ment å skrive «100 000 kr» men fikk «10 000 kr»? Brukte kallenavnet «Lille-Per» i stedet for det formelle navnet? Kan meningen klarlegges, rettes feilen.
«Klarlegges» er nøkkelordet. Notater, e-poster med advokat, utkast, vitneforklaringer — alt som kaster lys over hva de egentlig mente.
Kari testamenterer hytten til «Lille-Per». Ingen «Lille-Per» i Folkeregisteret. Men alle vet at grandnevøen Per Andreassen alltid ble kalt «Lille-Per». Fjerne slektninger prøver å ugyldiggjøre testamentet pga upresist navn. Retten viser til § 57: meningen kan klarlegges, grandnevøen får hytten.
- Å tro man kan bruke advokatfunn i formuleringene til å felle testamentet — åpenbar mening vinner over flisespikkeri
- Bruke bare kallenavn og pronomen i testamentet uten fulle navn og fødselsdato
Finn en åpenbar feil i et testament? Samle bevis umiddelbart — e-post med advokat, utkast, vitneforklaringer. Har du selv et testamente med feil? Skriv et nytt med korrekt informasjon og tydelige identifikatorer (fullt navn, fødselsdato, matrikkelnnummer på eiendommer).