Gjelder reklamasjonsretten på varer fra Storbritannia etter brexit?

Hva endret seg med brexit for norske kjøpere?

Mens Storbritannia var medlem i EU, handlet norske forbrukere i en butikk som fulgte samme grunnregler som i resten av EØS. Etter brexit er landet et tredjeland, og de felles EØS-reglene gjelder ikke lenger mellom Norge og britiske selgere. Det påvirker blant annet tollbehandling og merverdiavgift når varer sendes inn til Norge, og det kan påvirke hvilke regler som gjelder for selve kjøpet.

Det betyr ikke at du står uten rettigheter. Norske forbrukerregler stenger ikke døren bare fordi selgeren sitter utenfor EØS, men det er ingen enkel regel som sier at norsk lov alltid gjelder. I praksis vurderes det om butikken har rettet seg mot norske kunder: norsk språk på nettsiden, priser i kroner, frakt til Norge og norsk kundeservice peker i den retningen.

Reklamasjonsretten: hva du kan kreve

Dersom norsk rett kommer til anvendelse, har du de rettighetene som følger av forbrukerkjøpsloven. Du kan reklamere over mangler innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget dem, og fristen kan etter § 27 aldri være kortere enn to måneder fra du oppdaget mangelen. Det er også en ytre grense på to år, eller fem år for ting som er ment å vare vesentlig lenger.

Er det en mangel, kan du velge mellom retting og omlevering etter § 29. Lykkes ikke avhjelpen, kan du kreve prisavslag (§ 31) eller heve kjøpet (§ 32). Loven sier videre at den ikke kan fravikes ved avtale til skade for en forbruker, så en vilkårsklausul alene kan ikke fjerne disse rettighetene hvis loven først gjelder.

Storbritannia har sin egen forbrukerlovgivning. Consumer Rights Act 2015 gir kunder i Storbritannia rettigheter ved mangelfulle varer, og britiske butikker er vant til å forholde seg til den. Vis gjerne til at varen ikke er i samsvar med avtalen eller beskrivelsen. Det er et språk den britiske butikken kjenner igjen, selv om du reklamerer etter norske regler.

Hvem hjelper deg når selgeren sitter i Storbritannia?

For butikker i EU og EØS er Forbruker Europa det naturlige stedet å gå. Hva organisasjonen kan gjøre i en sak mot en britisk butikk, er det best å spørre dem om direkte. De veileder uansett om handel i Europa. Forbrukerklageutvalget behandler klager mot næringsdrivende som er etablert i Norge eller retter virksomheten mot norske forbrukere, se forbrukerklageloven § 1. Om en britisk butikk er omfattet, avhenger av om den retter seg mot Norge, og selv om saken kan tas opp, kan en avgjørelse være vanskelig å få fullbyrdet i Storbritannia.

Det mest effektive er derfor ofte betalingsleddet. Betalte du med kredittkort, kan du etter finansavtaleloven § 2-7 gjøre de samme innsigelsene gjeldende mot kredittyteren som mot selgeren, begrenset til kredittbeløpet. Du må varsle kredittyteren ved første rimelige anledning. For andre kort kan banken forsøke kortreklamasjon, se siden om chargeback.

Tips før du handler fra Storbritannia

Sjekk hva butikken skriver om retur og reklamasjon før du bestiller. Se også etter toll og merverdiavgift, siden de kan komme i tillegg ved import av varer fra et tredjeland, og fordi butikker kan oppgi pris med eller uten avgifter. Betal gjerne med kort, ikke med en vanlig bankoverføring, så du har et ledd å gå til hvis noe går galt. Ta skjermbilder av produktbeskrivelsen og vilkårene den dagen du kjøper, fordi butikken kan endre dem senere.

Kort oppsummert

• Etter brexit er Storbritannia et tredjeland, og felles EØS-regler gjelder ikke lenger mellom Norge og britiske butikker.
• Retter butikken seg mot norske kunder, kan du reklamere og vise til norsk forbrukervern. Norsk lov gir minst to måneders reklamasjonsfrist fra du oppdaget mangelen, hvis den gjelder.
• Britiske butikker kjenner sin egen forbrukerlov og reagerer ofte raskere på klager som beskriver varen som ikke i samsvar med avtalen.
• Kortutstederen er ofte den mest realistiske veien til pengene. Ved kreditt kan du bruke innsigelsene mot kredittyteren.
• Reklamer skriftlig og raskt, og ta vare på dokumentasjon.